Søndagstur

Mens de fleste gikk til kirken ville vi oppleve noe nytt. Vi bestemte oss for å sykle opp til et fjell. Vi pakket sekkene våre med vann, mat og kamera. På veien opp møtte vi mange trivelige og nysgjerrige mennesker. Mange bare stirret på oss og begynte å le. De tenkte vel at vi var helt gale som skulle sykle opp den falleferdige veien i 30+.

Etter et par timer med mye svetting kom vi oss endelig på toppen. Her hadde vi en matpause mens vi nøt utsikten. Jeg gledet meg vilt til turen ned, for dette skulle bli en skikkelig runde terrengsykling! Da vi var ferdige med matpausen begynte vi å rulle nedover. Jeg var litt skeptisk til sykkelen, i og med at jeg ikke hadde noen frambremse, men jeg satset på at det gikk bra, og ga på nedover. Etter en liten kilometer med mye kul terrengsykling begynte veien å bli skikkelig dårlig. Med mye risting, humping og moro kom jeg til et stykke hvor jeg tenkte det kanskje var best å gå, men plutselig hadde jeg ingen bremser lengre. Fremhjulet krasjet i en stein og jeg føyk oppå sykkelstanga. Du verden jeg er glad jeg ikke er mann, men uansett -> AUU! Da jeg fikk stoppet sykkelen etter det lille uhellet merket jeg fort hvorfor jeg ikke hadde bremser. Jeg trenger vel ikke å nevne det en gang, men gjør det likevell. Joda, jeg hadde punktert. Da måtte jeg bare begynne å le. Skulle jeg gå den evige lange veien tilbake med en punktert gassisk sykkel på slep? Men man får ikke mer moro enn hva man lager selv, så jeg bestemte meg for å sykle videre ned fjellsiden på sykkelfelgen, uten bremser. Det gikk faktisk overraskende bra. Adrenalinkicket kjente jeg, men det var jo det som var moro. Det vekket en del oppmerksomhet at en hviting satt på en punktert sykkel nedover fjellsiden hvor veien er elendig. Mennesker og kveget samlet seg, noe jeg måtte stoppe og ta bilder av.

Da vi kom ned fra fjellet møtte vi noen som hjelpte oss bort til nærmeste sykkelreparatør. Det var et stort hull i slangen min, og han satte seg ned og begynte å lappe det sammen. Etter en liten time med sliping, sying og ja, alt det andre rare han gjorde ble det faktisk vellykket og vi kunne sykle videre. Jeg tror dette er den beste sykkelreparatøren jeg har møtt så langt. Kanskje jeg blir en fast kunde hos han også? :-)

Etter 4 ½ time på hjul kom vi oss endelig hjem igjen. Er du veldig glad i terrengsykling, mennesker og 30+ burde du virkelig prøve syklingen her på Madagaskar. Det var skikkelig moro, i og med at jeg ikke fikk syklet ned hele bakken med en sykkel som funket. Anbefaler å kjøpe en gammel importert DBS, istedenfor den **** vi har kjøpt. Og noen dempere hadde også vært kjekt å ha. Men vi lever glade dager på Madagaskar likevell.

                                                         
                                                         Her er noen bilder fra turen.

                                                             Nysgjerrige barn titter fram

                                                                  Fint ute på bygda

                                                                             Nice

                                                                       Her skal vi opp

                                                                      Endelig på toppen

                                                                         Matpause

                                                                JIHA! Dette blir gøy!!

                                                                       Humpetittenteia  

                                                        Her samlet kveg og folk seg.

                                                            Flat som en...?.. pannekake! :-)

                                                          Jeg fikk god hjelp fra de lokale

                                                          Kalkun er et utrolig rart vesen!

Hva skjer'a?

Beklager for at jeg ikke har skrevet på en stund, men jeg har hatt skikkelig skrivesperre. Men nå skal jeg prøve så godt jeg kan å oppdatere dere hva som har skjedd de siste dagene her på Madagaskar.

På tirsdagen var vi ute og spiste, noe som fikk dårlige konsekvenser for Emma (hvis det var på grunn av det?). Hun har vært skikkelig dårlig de tre-fire siste dagene, men er nå på bedringens vei. Heldigvis! Vi har vært hos doktoren to ganger, og det var mest trolig en matforgiftning? Hvis vi skal finne noe positivt med dette, så var det at vi fikk praktisert gassisken når vi var hos doktoren. Og tru det eller ei, jeg klarte faktisk å kommunisere med dem. Det var veldig godt med en opptur etter en del slit med språket. Endelig!

På onsdagen var jeg på sykkeltur utenfor byen. Jeg synes det er skikkelig godt å komme seg utenfor byen å bare hilse på de lokale. De er så veldig trivelige her nede, smiler og hilser uansett. Det er så godt, for hjemme er vi bare overlegne og gretne.. Men det er også ganske kjekt å kunne sette på seg den overlegne maska når det kommer en del menn syklende ved siden av meg. De sykler for det oftest videre da, og takk for det!

Torsdagen? Hmm, vi hadde gassisk i to timer, og resten av dagen? Aner ikke..?

I går da vi hadde gassisk time, fikk jeg prøvd meg på å være lærer. Her skulle jeg prøve å lære de tre andre som er i klassen, den gassiske klokken. Off, for en utfordring. For det første er jeg elendig til å formulere meg, for det andre så kunne jeg ikke det jeg skulle lære bort. Haha, for en kombinasjon! Det ble egentlig bare surr, men en liten erfaring rikere. :-)

Nå har jeg fått noe å se frem til, og det er JUL! For da kommer mor, far, bror, onkel Lumme og Anders på besøk! Jeg gleder meg som en liten unge. Hurra! .. Det skal bli godt å se dem igjen, får nå kjenner jeg hjemlengselen ganske ofte.

Jeg hadde også satt pris på en skype-samtale fra dere der hjemme. Det hadde vært koselig! :-D
Søk meg opp, og ring! -> lisabeth.svinvik

Været har vært utrolig fint de siste dagene. Godt og varmt! Og på grunn av det fine været har jeg også fått mange fine bilder av solnedgangene. Jeg kommer til å bli blind før jeg kommer hjem, om jeg skal fortsette å ta bilder av solnedgangen hver kveld! Her skal dere få se noen bilder, og jeg må beklage for at det er så veldig mange bilder av solnedgangene, men det er så nydeliig!

 

Gatebarna

                                                                  En så alt for ung mor?

                                                                 Nå kommer drittværet!

                                                                             Volleeey

                                                                            Heey!

                                                      Her er noen bilder fra der jeg bor

Det uvanlige

De siste dagene har vi opplevd en del uvanlige ting. Iallefall for meg. Søndagskvelden gikk Emma og jeg oss en tur i gatene for å ta bilder og for å praktisere gassisken litt. Det møtte oss en haug med gatebarn som var helt ville over at vi skulle ta bilder av dem. De begynte faktisk å små krangle for hvem som skulle få bli tatt bilde av. Vi ble bokstaveligtalt ombringet av søte små barn. Det var veldig morro å møte de overlykkelige barna, som for en gang skyld ikke tigget etter penger.

Må ærlig innrømme at gassisken går meg på nærvene av og til. Det er så vanskelig å lære seg et nytt språk! Vi har lært utrolig mye bare på en uke. Så mye at det er vanskelig å klare å få inn alt i det lille hodet mitt. Dessuten er ikke jeg den flinkeste til å sette meg ned å pugge. Det er jo så mye annet som er mer ineressant enn pugging. Selv disiplin Svinvik!!

Nå har vi endelig fått fiksa varmvannstanken. Utroolig digg med en god og varm dusj! Ha det bra stive brystvorter! Hihi..

Nå som jeg har levd nesten tre uker uten de tingene som jeg er vant med til hverdags, ser jeg virkelig hvor mye jeg setter pris på de minste ting. I går fant vi en ny butikk som hadde en haug med europeiske varer. Jeg fant Wäsa-knekkebrød! Da jeg fant det, ropte jeg; ÅÅH!! KNEKKEBRØD, EMMA! EKTE KNEKKEBRØØØD! Rett etter jeg hadde ropa det ut merket jeg at folk stirra på meg. Det måtte jeg bare le av. Små barn, store gleder! :-)

I går kveld var vi ute og spiste middag. Jeg kjøpte meg en forholdsvis "dyr" middag. En stor og god porsjon for 30 kr. Det er helt sykt hvor billig det er her nede!

På grunn av mye arbeidsledighet bestemte vi oss for å annsette en hushjelp. Ja, du leste rett. Hun har vi to ganger i uken, tirsdag og torsdag. Da lager hun mat, vasker hus, vasker klær og det meste som vi ber henne om. I dag er det den første dagen med hushjelp. Det er veldig rart, og ikke minst litt ubehagelig. Jeg føler meg nok en gang som ei drittkjerring når jeg bare suller rundt i huset og kunne gjort det selv. Men samtidig så gjør vi henne en bjørnetjeneste, for hun får jo betalt. Derfor får jeg bare prøve å tenke positivt på det, selv om det er veldig uvant for meg. Vi får jo også praktisert litt gassisk med henne, så det er jo bra.

Akkurat nå ligger jeg ute på trampolinen i rundt 30 grader, god og mett etter en utrolig digg gassisk middag. Hushjelpen er inne og lager GROVE rundstykker. Hurra! Det ser jeg virkelig frem til!

Resten av dagen blir det vel å ta seg en sykkeltur, om jeg tørr å tenke tanken? Men først må vi fikse Emma's sykkel som nok en gang har punktert (LEEEI!!). Hvis ikke så blir det vel å pugge litt gassisk, om jeg gidder? :-) .. I morgen har vi fri, så da skal vi prøve å finne på noe gøy. Vetivety! :-)

Helgens opplevelser

Hjelpes! Nå er det kun to måneder til jul! Det kan man ikke tro, iallefall ikke her nede hvor sommeren er i full gang.

I helga har vi opplevd litt av hvert. På fredagen skulle noen av de vi har blitt kjent med, spille på en resturant, så Emma og jeg bestemte oss får å gå dit for å spise for å høre på den gassiske musikken. Det var skikkelig koselig og bra stemning der. Litt senere på kvelden fikk jeg lov til å prøve å spille den afrikanske trommen, mens de andre spilte, sang og danset. Litt gassiks dans ble det på meg også. Det var skikkelig morro. Det var som norsk sving, bare med mange andre vridninger og takten var helt vill.

I går da vi sto opp var det Emma's sykkel som var punktert. Det ene hjulet mitt var litt flatt, så jeg tok med den også i det vi gikk nedover for å kjøpe nytt hjul til Emma. Mens de drev å fikset syklene våre, gikk vi til matbutikken for å kjøpe oss litt mer mat. Emma bakte noen nydelige rundstykker da vi kom tilbake. Det var skikkelig digg å bite i noe fersk brø-mat igjen. På ettermiddagen ble det skikkelig dårlig vær. Kraftig regn og tordenvær. Så jeg satte meg ute på terrassen og leste bok og tittet på været. Nå som jeg begynner å bli vant til det, er det egentlig ganske koselig med tordenvær. Men må ærlig innrømme at noen ganger blir jeg litt redd, når hele bakken rister på grunn av brakene. Da det værste været var over, ble det volleyball-kamp sammen med de nye vennene våre. Det var gøy å finne på noe annet, og ikke minst være sosial. Da vi hadde spilt ferdig bestemte Emma og jeg for at vi skulle ha en skikkelig kose-lørdag. Vi dro ut, kjøpte oss film og en haug med godterier og potetgull. Vi satte oss ned i soffaen og skrudde på filmen. Men gjett, dubbet film, på fransk. Der hadde Emma fordel siden hun kan fransk, men siden jeg hadde sett den før så gikk det greit å bare se. Så denne lørdagen har vi bare vært late og spist en overflod av godteri.

I dag skulle vi være litt sprekere siden vi hadde en veldig lat dag i går. Jeg ville egentlig ta meg en sykkeltur, men kan bare glemme å tenke tanken. Nå var det hjulet mitt som var punktert. Igjen! Derfor tok vi oss en joggetur opp til fjellet. Siden jeg hadde fått skikkelige gnagsår på grunn av forige økt, ble det joggetur i slippers på meg. Haha, treningsklær med slippers. En veldig rar kombinasjon, men samtidig følte jeg meg nesten som en gasser. Her nede er det ingenting som er rart å ha på seg. Da vi var på tur hjem igjen hadde vi en veldig ubehagelig opplevelse. En gasser kom og sa; gi meg penger! Det var skikkelig ekkelt. Vi hadde nok flaks denne gangen, siden han ikke gjorde oss noe, fordi vi ikke hadde penger på oss. Vi har fått hørt det at man ALDRI skal gå uten penger, fordi om man blir ranet kan man bli drept viss man ikke har noe å gi. Vi fikk høre en historie fra en norsk jente her, hvor hun fortalte at en mann ifjor ble skutt og drept fordi han ikke hadde noen penger å gi da han ble ranet. En stor tankevekker. Derfor skal vi aldri igjen, gå uten penger på oss. Da blir det å legge penger i sportsbh'en.

Da vi kom tilbake var det å hoppe i den iskalde dusjen. Jeg er nesten sikker på at jeg har de stiveste brystvortene på hele Madagaskar når jeg dusjer! (beklager viss dette ble litt støtende, men dette er altså meg). Etter den oppfriskende dusjen ble det å dra med seg den idiotiske sykkelen ned på markedet. Jeg dro for å kjøpe meg nytt dekk og slange, deretter bort til sykkelmekanikeren. Nå håper jeg særiøst at dette blir den siste gangen på lenge!

Idag er det foresten sykkelkonkurranse her. En haug med veltrente mannfolk sykler rundt her. Gøy med litt annet liv enn bare menneskene som går i gatene.

Ellers så er det ikke så mye nytt? Gassisken kommer sakte men sigende inn. Prekast! :-)

Hunting high and low

Jaja, idag har jeg nok en gang tatt turen til en sykkelmekaniker. Ja, hjulet mitt var flatt da jeg skulle ut å sykle her på morningen. De må begynne å lure på om jeg er på flørter'n eller noe? ;-)

Etter sykkelturen tok jeg meg en dusj, og da jeg var ferdig med å fikse meg åpna jeg vinduet på rommet mitt. Idet jeg åpna det ser jeg noe svart i øyenkroken som faller pladask på gulvet. ÆÆH, edderkopp tenkte jeg med en gang og hoppet bort til veggen (for dere som kjenner meg så hyler jeg bra høyt når jeg har edderkopp i nærheten, så Emma kom løpende på rommet mitt). Men heldigvis for meg, så var det ikke det. Det var en liten gekko. Nå ble utfordingen å fange den lille krabaten. Jeg tok fatt i kameraet og Emma krabbet vilt på gulvet. For et sirkus! Skal love dere at disse er ikke lett å fange. Oppover veggene, i kroker og kriker, under senga og ja, overalt! De er noen små kjappe krabater. Yes! Jeg har den, hørte jeg fra Emma, men bare et par sekunder etterpå løp den videre, fordi den slapp halen sin. Nå hadde jeg to «levende» krabater på rommet mitt. En haleløs gekko som løp veggemellom og en hale som lå og rullet på gulvet! Æsj, ekkelt! Til slutt klarte Emma å fange den. Nå håper jeg den holder seg ute. Hva annet skal den slippe neste gang siden den er haleløs nå? ;-)

I dag hadde vi to timer gassisk. Leksene til idag var at vi skulle presentere oss selv. Fytti, så vanskelig, men også veldig morsomt når vi fikk det til. Senere i timen skulle vi stille hverandre spørsmål og svare på de. Plutselig satt vi og hadde en samtale, på gassisk! Utrolig! Det var skikkelig kult. Men vi har en laang vei før vi kan språket. Så mye enklere det hadde vært om alle i hele verden hadde snakket norsk, eller Surnadalsk. Da hadde jeg ikke trengt å si «E stjønna'kje ka dåkkår talla om!» .. Hihi! :-)

En annen hverdag.

Nå som det er jakttid, jakter dere der hjemme på elg, hjort og rådyr, mens jeg jakter på sykkelmekanikere og gekkoer. Og mens dyrene som blir jaktet på prøver å kammuflere seg i skogen, prøver jeg å kammuflere meg i folkemengden. Nå skjønner jeg hvordan det er å være en brun hjort i snøen...

Mens dere der hjemme skifter til vinterdekk, kjøper varmere klær og fyrer i ovnen, driver jeg å pusler med mine ting. For tiden føler jeg meg veldig, hva skal jeg si.. Ubetydelig? Ikke direkte i negativ forstand, men mine dager her nede er så uvirkelige fra det jeg er vant med. Nå begynner jeg å skjønne hva fattigdom er. Det er umulig å ignorere den, fordi den er overalt! Jeg føler meg bokstavelig talt som ei dritt kjerring når jeg går ute i gatene! Bare jeg går to meter utenfor porten møter jeg tiggere, selgere og ekle mannfolk. Har jeg en dårlig dag kan jeg bare glemme å gå ut blant folk. Det høres kanskje rart ut, men det tar en del energi å møte disse menneskene. Det er så rart. Veldig rart! Her går jeg, utrolig heldig, jeg har både penger til mat, husly og alt annet jeg ellers trenger pluss mye mer, mens akkurat nå sitter det to tiggere rett utenfor porten, våte og kalde i regnet.. Av og til tenker jeg at det hadde vært veldig kjekt å være mørk, bare være akkurat som de andre i folkemengden her nede. Det er ikke alltid like lett å smile og si nei-takk. Av og til har jeg bare lyst til å rope: LA MEG VÆRE I FRED! Hva kan en liten hvit jente fra Norge gjøre når hun blir omringet av tiggere, selgere og mannfolk som vet hva de har lyst på...? Men for all del, ikke misforstå meg. Jeg er utroolig heldig!! Det er bare litt vanskelig å skjønne det, til tider..

Regn, regn, regn... Da blir det vel å sitte inne resten av kvelden og pugge gassisk. Hampianatra teny anglisy any amin'ny Faritra Atsimo aho rehefa vita ny fianarako teny gasy! Og det ser jeg virkelig frem til! :-D

Rolige dager

Det er ikke så veldig mye nytt for tiden. Ikke annet enn at været er veldig skiftende. Vinteren er nå over her på Madagaskar, og sommeren er rundt hjørnet. Det betyr at regntiden er i vente. De siste dagene har det vært mye tordenvær, og idag har det regnet hele dagen. Men av og til dukker det opp en nydelig solnedgang som jeg ikke har sett maken til. Ellers så sitter vi og pugger gassisk (ja, vi sliter!), og tar oss noen sykkelturer. Jeg har foresten fiksa sykkelen min. Har kjøpt meg et nytt hjul, så nå håper jeg at dette holder for en liten stund. (En ukes tid eller noe?)

                                                                           Nydelig!

                                                                           bLiNk!

Klimaet

Starter med at jeg ikke kommer til å blogge hver dag fremover nå. But i'm still alive! (Selv etter det verste tordenværet jeg har vært med på!!)

De to siste dagene har vi blitt kjent med nye mennesker, både norske og gassiske. Alltid koselig å bli kjent med nye folk, iallefall når vi bare er to som henger sammen 24/7. Trenger jeg å skrive mer? .. ;-)

Emma og jeg har fått testet den gassiske standaren på ting og tang. Vi bestemte oss for å ta en liten sykkeltur på søndagsettermiddagen. Vi syklet omtrent 10 meter før jeg merket at bakhjulet mitt på min 4 dager gamle sykkel var punktert. Det som er så kjekt med Madagaskar er at du finner «mekanikere» overalt ved veikantene, så vi gikk til nærmeste «mekaniker». Etter en halvtimes tid var han ferdig med å lappe dekket, og sykkelen var klar for bruk. Nå kunne vi endelig ta oss en sykkeltur før det ble for mørkt. Men neida, etter 100 meter var det nok en gang punktert. Vi dro tilbake til samme sted, like blid og fornøyde som vi var da vi dro derifra (dette er ikke ironi. Det hjelper jo ikke å bli irritert?) Etter nok en stor halvtime var det nok en gang lappet sammen. Nå funka det faktisk. For en stund. For da jeg skjekka sykkelen etter å ha tatt en matbit senere på kvelden, ja gjett? Møkka gassiske sykkel! Nå skal jeg kjøpe meg en nytt hjul istedet? Eller en gammel DNS importert fra Norge.

Ellers så har vi hatt våre første timer med gassisk. Vanskelig, vanskelig, vanskelig og atter vanskelig.. Men alt skal ikke gå på skinner her i verden, så en utfording må man ha. Det skal iallefall bli gøy å kunne snakke det mer eller mindre etter hvert.

Her kan dere få lese hvilket språk jeg skal snakke de neste 6 mnd: (Gidder ikke å oversette dette til norsk, så her får dere gjette.)

Lisabeth ny anarako. Mpianatra aho. Avy any Norvezy aho. Mianatra momba ny fambolena aho. Sivy ambin'ny folo taona aho. Manana anadahy iray aho. Mpetraka any ambanivohitra izy izao, fa mipetraka eto amin'ny sekoly Norveziana aho.

Mange små setningner, men man må begynne enkelt vettuh.. :-)

Regntiden er rundt hjørnet, og det merkes! Det blinker, braker og rister mer enn et døgnåpent diskotek. Ja, jeg har hatt mine nervøse stunder. Jeg som synes det tordenværet vi har hjemme er ille. Hah, det skal jeg aldri mer si igjen! Det positive med det er at det blir friskere luft, og ikke så tørt. Jeg gikk ut både på søndagen og i kveld for å knipse bilder av det. Jeg fikk en del kule bilder, men av over 600 bilder så var det ikke mer enn 2-3 hvor jeg faktisk fikk fanga lynet. Og de bildene ble så klart dårlige. Mange av bildene jeg tok ble tatt automatisk, 10 og 10. Men her er et lite utvalg. (Det var et veldig spesielt bilde som dukket opp på kamaret. Jeg vet ikke hva det er, men det er IKKE manipulert. Tru det om du vil eller ei. Har selv vanskelig for å skjønne hva det er..?).. Ingen av bildene er foresten manipulert!

                                             Slik er det til vanlig etter kl.18, men litt mørkere

                                                                       Med litt lyn

                                      Litt vanskelig å se, men i venstre hjørne ser dere litt av lynet

                             Disse bildene er tatt rett etter hverandre med selvutløser, 10 og 10.                       

                                                                     Ny vinkel, og plutselig...

                                 Ja, dette ser uvirkelig ut! Men det var det jeg fant på kameraet!!??