Slik går'nå daganj

Etter alle de år med medlemskap i Pennyklubben hvor bokhyllen fyllte seg opp med uleste bøker, fordi frøken Svinvik bare hatet å lese men elsket alle hestetingene som befant seg i medlemspakken begynte mors frustrasjon å blomstre. Etter kloke ord om at det ikke var noe vits i å være med når jeg aldri leste bøkene, meldte jeg meg omsider ut av den hestegale klubben. Nå x-antall år etter sitter jeg her i en sofa på Madagaskar, veldig stolt over å faktisk ha lest ut min første Penny-bok som jeg fant i en bokhylle her i leiligheten. En ting var vel det å faktisk ha lest en Penny-bok, men hvem ville vel trodd at jeg skulle gjøre det på Madagaskar? Ting blir ofte ikke slik man planlegger eller tenker. Det har jeg iallfall erfart etter snart et halvt år på Madagaskar.

De siste ukene har jeg egentlig bare gått rundt og letet etter jobb, og de kontaktene som jeg har fått har sagt at det er null problem og lover meg ditten og datten. Da jeg omsider møter opp får jeg bare negativ respons tilbake, og jeg står her like arbeidsledig som før. Veldig frustrerende!! I går fikk jeg faktisk en oppgave, hvor oppgaven virkelig ble kastet over meg. Damen dro meg med til et klasserom hvor det var fullstappet av elever, rundt 30-40 stk fra alderen 12-18 år. Hun spurte om jeg var interessert i å lære dem engelsk en time en gang i uken, og jeg nikket og svarte at jeg tar imot hva som helst. Supert sa hun, bare presenter deg litt nå, så begynner du neste uke, så forsvant hun ut av døra. Der sto jeg igjen alene, framfor alle elevene som tittet nysgjerrige på den hvite jenta som stod der og ikke sa et kvekk. Jeg begynte å presentere meg, og etter det ba jeg elevene om å presentere seg selv. Vi snakket og ble litt kjent med hverandre. Da jeg gikk ut døren hadde jeg en merkelig følelse. Hjelpes, skal jeg ha alle de elevene der helt alene, jeg som ikke har noe som helst for kunnskap eller erfaring som lærer. Hadde jeg fått denne oppgaven i Norge hadde jeg fått totalt panikk, men dette er Madagaskar så dette skal vel gå på en måte? En utfordring blir det nok!

Ellers så er jeg fremdeles med i diskusjonsgrupper på kveldstid. Denne uken har jeg vært ansvarlig, og jeg lærer veldig mye bare av disse få timene. Jeg finner fort ut hva som er feil og hva jeg må gjøre bedre, og av og til finner jeg noen ting som er bra. Veldig merkelig å ha et så stort ansvar når jeg ikke har noe erfaring.

På grunn av mye tid til overs siden jeg hverken har fulle dager med jobb, og på grunn av at det regner nesten 24/7 har jeg begynt å ta opp tegneegenskapene igjen. Jeg har nå laget meg en kalender for den siste tiden jeg har igjen, og det hjelper faktisk å ha noe å se på. Da virker det ikke så uendelig lenge likevell. Februar og mars, gå deres vei, april, april kom til meg!! 

Nå er det bare en uke til Anders ankommer. GLEDINGS!!!

- Ønsker dere herved en god helg. :-)