Alene...

Trist, skuffet, forbanna, sint, og alle de andre negative og stygge ordene som finnes her på jord, det er det jeg er nå! Jeg hater snø, jeg hater fly, jeg HATER... Nei vent, jeg hater ikke snø og jeg hater ikke fly, men jeg hater at jeg befinner meg på Madagaskar. Hvorfor er jeg her!!?? Nå gidder jeg ikke å ta hensyn til dere som leser, for nå skriver jeg bare akkurat slik som det er. Etter første uke på Madagaskar gledet jeg meg sykt til jul, for da skulle familien og Anders komme, men som dere sikkert allerede vet er det fullt kaos på de europeiske flyplassene og jeg får ikke besøk likevell. Nå har jeg ringt rundt og avbestilt alt opplegg for jula, og nå sitter jeg her og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har aldri i hele mitt liv vært så usikker som jeg er nå. Jeg vil hjem!!! I morgen pakker jeg sekken og reiser sørover, så får vi se hvor jeg ender opp. Kanskje reiser jeg med noen venner, kanskje ikke? Jeg gidder iallfall ikke å sitte her i Tana alene i jula. Du verden jeg er glad for at det ikke finnes julestemning her på Madagaskar, for da tror jeg seriøst jeg har lagt meg ned for å dø. Nå skal jeg bare bite tennene sammen og stå på egne ben. Det er jo det dette året handler om? Jeg skal bruke all den energien jeg har igjen på å komme meg igjennom oppholdet på Madagaskar. Det er jo bare fire måneder og en uke igjen...