Sannheten

I dette innlegget har jeg ikke tenkt til å skrive om hva jeg har gjort den siste tiden. Nå som jeg har vendt meg til den grusomme siden med Madagaskar, vil jeg gjerne dele den med dere. Noen av dere tenker kanskje at det er veldig respektløst eller grusomt å legge ut slike bilder som jeg har gjort nå, men da ber jeg dere vennligst om å ikke lese videre. Jeg velger å gjøre dette for å vise dere litt hvordan det er utenfor Norges grenser.

I dag gikk jeg igjennom alle klærne mine og maten som jeg har siden jeg reiser fra Tombontsoa på fredag. Jeg fikk plukket ut en del klær som jeg ikke har så mye bruk for her nede, som jeg trudde jeg skulle få. Etter å ha pakket ned blant annet to store og varme kosebukser og to store og varme gensere, og en haug med mat ble sekken bokstaveligtalt stappafull. Nå skulle jeg ut å gjøre noe jeg aldri før har gjort før, nemlig ut på gaten og oppsøke fattigdommen. Jeg har nå vært her i Antsirabe i to måneder, og jeg har merket meg visse tiggere på gaten som har satt sine spor i meg.

Turen til byen var som den alltid bruker å være. Mennesker glor, ler, peker og roper til meg, noe som av og til gjør meg helt gal, men siden jeg hadde et bevist mål med dagen gikk det greit. Da jeg hadde kommet halvveis gikk jeg på en død hund som lå midt på gangfeltet. For to måneder siden begynte jeg og gråte for hvert dødt dyr jeg så, men om sider fant jeg ut at jeg ikke kunne begynne å gråte for hvert tiende minutt, fordi det ligger døde dyr overalt her nede. I dag bestemte jeg meg for å ta et bilde av hunden, slik at dere kan få se hvor grusomt det faktisk er.

Da jeg kom lengre inn i byen og nærmet meg tiggerne, fant jeg dessverre bare den ene tiggeren som jeg har merket meg. Heldigvis for han, så ble det en stor pott på han i dag. Han fikk seg nye klær, en haug med mat og en sekk. Ut ifra andre har jeg fått inntrykk av at dette er en gal mann, så jeg var litt skeptisk, men han var utrolig koselig selv om jeg ikke skjønte alt han sa. Det gjorde meg iallfall godt å se at han ble glad. Men til poenget. Jeg skal nå aldri klage over viss jeg en gang i fremtiden får en dårlig hybel, og da mener jeg virkelig grusom. Denne stakkaren hadde laget seg et lite hus av plastikk, kvister og annet søppel som han har funnet. Han lever bokstaveligtalt i en søppelhaug. Slik har han levd siden jeg ankom byen. En liten tankevekker til dere studenter hjemme i Norge som klager over hvor stygg og grusom hybelen deres er.

Her om dagen spurte jeg noen gassere på skolen, om hvordan julekvelden for dem er. Jeg stilte de typiske spørsmålene som; Hva spiser dere? Får/gir dere mange gaver? Hva gjør dere generelt? Til svar fikk jeg dette: På grunn av at vi ikke har nok penger spiser vi det samme som vi gjør tre ganger daglig, femtito uker i året, nemlig ris med litt kjøtt. Gaver? Det har vi ikke råd til. Den største forskjellen fra en vanlig dag til julekvelden, er at vi pynter oss litt ekstra og vi går til kirken og blir der nesten hele dagen. Hvordan er jula i Norge da? spurte han meg.
Da jeg fikk høre dette, hadde jeg ikke lyst til å svare hvordan jula i Norge er. Nok en tankevekker!

                                                      Her sover mange av tiggerne, om natten

                                                         Dette er også et hjem, for noen