Eventyret starter

I går hadde vi vår første arbeidsdag på landbruksskolen Tombotsoa. Kvart over sju syklet vi av sted og ut mot det som nå skal bli vår nye hverdag. Vi hilste på rektoren hvor vi hadde en liten samtale, og etter bare noen minutter snakk på rektorskontor ble vi kastet ut i arbeid. Vi fikk hver vår spade hvor vi gikk sammen med en liten gruppe andre studenter fra skolen, og ut mot åkeren. Da vi kom frem stod det to kuer med henger og kusk på åkeren klar til bruk. Dagens oppgave var å spa gjødsel oppi hengeren, så å kjøre den 50 meter og spa den ut igjen. Dette gjorde vi x-antall ganger, og etter et par tre timer med arbeid og utveksling av noen gassiske, franske, engelske og norske ord var vi ferdige med første økt. Siden vi skulle ha gassisk etter lunch, syklet vi tilbake til byen hvor vi gikk rett til time. Både Emma og jeg var slitne etter å ha syklet to mil turretur og ha vært ute i varmen og gjort fysisk arbeid, noe som vi ikke er så vant med for tiden. Dette påvirket da den gassiske timen. Uff, av og til skjønner jeg ikke hvor lærerinnen får all den positive energien ifra, men det er godt at hun tar det med et smil selv om studentene er slappe som noen våte svamper. Det positive for lærerinnens skyld, var at jeg plutselig så en stor edderkopp kravle på veggen ved siden av meg. Jeg hylte til og sprang ut. Da måtte lærerinnen gjøre akkurat som min bestefar gjør før jeg går ned i stallen. Nemlig frem med kosten. Da de ropte meg inn igjen var det en stor og flat edderkopp som lå på gulvet. ÆSJ! Men uansett: Maty ny hala (død er edderkoppen). Etter den evige lange timen dro vi ut og spiste sammen med noen andre nordmenn, deretter ble det tidlig kveld. Det tar på å arbeide som de gjorde i gamle dager. Ha det bra teknologi, hallo menneskelig arbeidskraft. :-)

I dag da jeg våknet var jeg skikkelig støl i ryggen etter gårsdagens arbeid, noe jeg tar positivt. Vi begynte dagen med en time teori, og etter timen skulle lærerinnen vår ta oss med til to steder. Vår først stopp var på et barnehjem. Her fikk vi hilse på noen av de foreldreløse barna, hvor vi lekte og delte noen gassiske ord. Det var moro å være barn å leke litt igjen. Etter barnehjemmet skulle vi dra til den blinde skolen som de har i byen. Dette kjente jeg at jeg grudde meg litt til, fordi jeg ikke visste helt hva som ventet meg. Da vi kom frem snakket vi litt med rektoren, deretter visste sekretæren oss rundt om på skolen. Den første klassen vi besøkte var de yngste blinde barna som er rundt 5-6 år. Dette inntrykket satte virkelig spor. Helt ærlig syntes jeg det var vanskelig å se dette. De hadde det veldig bra, ikke noe med det, men å se så små barn som er blinde gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Det var også en god del albinoer der. Men jeg ble glad av å se hvor mye de lærte og hvor flinke de var på skolen. Tross situasjonen så var disse barna/ungdommene utrolig positive og livsglade. Når jeg ser og opplever slike ting så tenker jeg, hva er det jeg egentlig klager på? Nok en opplevelse som satte spor og tanker i sving.

Da vi kom tilbake ventet vår siste gassiske middag med hushjelpen, for i morgen skal vi flytte til Tombotsoa hvor vi skal tilbringe nesten alle dagene frem til jul. Det var veldig trist å ta farvell med hushjelpen, for hun har virkelig varmet våre hjerter. Dette har egentlig vært en litt vemodig dag, for flere av nordmennene som har bodd her i det siste, har dratt videre og hjem til Norge. Det er egentlig litt vanskelig å sette følelsene på de stedene de hører hjemme fordi det er så mange følelser ute og flyr. Hjemlengsel, kultursjokk, nye og gode venner man sier ha det til, inntrykk som setter spor, osv. Men dette er vel noe som kommer til å komme og gå det neste halvåret, så jeg får vel bare gå på autopilot noen ganger.

Foresten, da jeg gikk en tur i gatene på søndagskvelden så jeg en juleplakat som hang over en butikk. Kan ikke akkurat si at jeg fikk julestemning. Jeg er spent på å se om jeg i det hele tatt kommer til å få det i år? Men jeg gleder meg til å få besøk. Hurra! :-D

Kneet har også blitt mye bedre, så det var nok bare litt mørbanket etter landingen. Og takk for det!!

Nå vet jeg ikke hvordan internett forbindelsene på Tombotsoa er, men vi skal uansett bo på internatet noe som betyr at det kommer til å skje noe hele tiden. Derfor blir det vel ikke så mye blogging og tid på dataen fremover? Men jeg har heller ikke reist ned hit for å så sitte foran dataen. Nå gleder jeg meg sykt til å komme meg ut ifra den norske standaren og ut til den gassiske. Har på følelsen at det er nå eventyret begynner.. :-)

Kos dere hjemme i Norge! <3

Kultursjokk?

Hurra! Gratulerer med farsdagen!! :-)

De siste dagene har vært litt vanskelige, om jeg skal være helt ærlig. Jeg tror jeg har fått mitt første skikkelige kultursjokk? På fredagen var jeg ute alene på en lang spasertur. I løpet av turen møtte jeg mange mennesker, blant annet mange mannfolk som prøvde og stoppe meg. Når man er alene skal man helst bare gå videre uten å svare dem, for å unngå en samtale siden man ikke vet hvilken type person man møter på. På tur hjem møtte jeg på en mann som overhodet ikke aksepterte at jeg ikke svarte han på spørsmålene han stilte. For det første så skjønte jeg ingenting, og for det andre så var det skummelt siden jeg var alene. Da jeg bare gikk videre og overså han ble han så irritert at han kasta en stein på meg. Heldigvis for meg så traff han meg ikke skikkelig, men det var uansett veldig ubehagelig! Jeg synes det er vanskelig å få så mye oppmerksomhet hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange ganger mannfolka har grabbet tak i meg, og tatt et skikkelig tak i rumpa på meg? Det er ikke alltid like lett å holde knyttneven tilbake, men det beste er vel å puste inn og gå videre?

Det er en ting jeg lurer på, og det er hvordan skal jeg reagere på alle tiggerne? På lørdagen hadde jeg en opplevelse jeg syntes var vanskelig å takle. Da jeg gikk ute på gaten kom det en dame bort til meg hvor hun tigget og ba alt hun klarte. Jeg prøvde bare å gå videre, men hun nektet å gi seg. Hun hang på meg som en klegg. Da jeg stoppet opp, ba hun så kjært om jeg kunne gi henne klær, mat eller penger. Når man er i den situasjonen så er det veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre. Jeg har egentlig bare lyst til å sette meg ned og gråte. Alt virker så håpløst.... Viss jeg fortsetter videre får jeg så dårlig samvittighet fordi jeg føler meg så grådig, men viss jeg gir f.esk. penger kommer ALLE stormende bort. Jeg kan jo ikke bare gi til en eller, det er jo iallfall urettferdig. Uff, nei dette er skikkelig vanskelig.. Hjelp! Jeg er så langt hjemmefra!!

Som den store klabben jeg er så har jeg så klart vært uheldig. Da jeg skulle stå litt på hendene, noe som jeg gjør ganske ofte, gikk det plutselig ikke helt som planlagt. Farten ble litt for stor i det jeg skulle satse, og jeg gikk i rundt og landa på kneet, hvor det fikk en liten vridning. Nå håper jeg for all del at det bare er forslått og at jeg ikke har revet opp skaden jeg hadde før operasjonen..

Det har ikke bare vært negativt eller da. Lørdagsmorgen hadde jeg tennistime, noe som var veldig gøy. Jeg har også fått prøvd ut nye ting, som det å gå på en gassisk do hvor det bare er å sette seg ned å håpe på å treffe. På grunn av lukt og en haug med edderkopper så går det fort og gæli. Jeg har også fått prøvd å ''kjøre'' en pousse pousse. Det var kult å få prøvd det. Herlighet for en kondis disse karene har!!

Beklager, dette ble et negativt innlegg.. Men man må ha nedturer for deretter å ha oppturer. :-) .. Dessuten er det vel sunt å få det ut?

Jeg blir iallfall godt kjent med meg selv nå når jeg må stå på helt egne ben så langt hjemmefra. Det er mange ganger jeg blir overrasket av meg selv, hvordan jeg reagerer på ting. Dette kan nok bli et spennende år hvor jeg virkelig får blitt kjent med meg selv.

Sarotra!!! = vanskelig

Det ble dessverre ingen sykkeltur på oss i går, på grunn av at våre gassiske guider ikke hadde tid likevel. Derfor startet vi dagen med å være skikkelig late. Vi dro sammen med noen gassere og en annen norsk jente bort til hotellet for å sole oss. Senere på dagen gikk oss en tur, så vi pakket sekken med vann og kamera og dro av sted. Da vi hadde kommet oss ut på landeveien kom det plutselig en funksjonshemmet gutt løpende bort til meg og tok meg i hånda. Han var så søt! Det var gøy å snakke med han. Emma tok et bilde av oss, som vi skulle sende på e-post til dem.

Etter en times tid skiltes vi, hvor Emma og jeg gikk hver for oss. Jeg endte opp i en fjellside hvor jeg traff på mange gassiske gjetere. En av dem ropte meg ned, og jeg tenkte, ja hvorfor ikke bare slå av en prat for gassisken sin skyld. Det ble mye tegnespråk, fliring og pinlig stillhet, men noen gassiske ord klarte jeg å spytte ut. Etter litt kom jeg inn i en skog, hvor jeg møtte min største fiende, nemlig edderkoppen. Ååh, de er så store og stygge!! Og jeg som synes edderkoppene hjemme er store.. Hah! Skal love dere at det ble fart på meg da. GRØSS! Etter å ha ruslet alene møtte jeg Emma igjen. Vi dro hjemover og bort til butikken, hvor Emma skulle kjøpe inn dagens middag. Etter mye om og men bestemte hun seg for kyllingen, noe jeg er glad for. Du verden det er mye rart kjøtt i kjøttdisken. Jeg aner ikke hva det er, men det ligger nå et kjøttstykke på disken der med et par store svarte øyne. Herlig!?

I dag startet ikke gassisk timen før klokka to, så vi hadde nok av tid til å gjøre hva vi ville. Jeg hadde akkurat begynt på frokosten da hushjelpen kom. I dag kjente jeg det var skikkelig ubehagelig å sitte der og spise frokost mens hushjelpen føyk rundt og gjorde alt. Jeg bestemte meg for å fortelle henne at jeg syntes det var ubehagelig og at jeg følte med ekkel, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde. Hun fortalte meg det at jeg ikke skulle tenke på det i det heletatt. Hadde ikke vi hyret henne inn, hadde hun ikke hatt noe jobb og heller ingen penger. Hun var veldig takknemlig for at hun fikk jobbe her. Så fra nå av skal jeg fortelle folk hvordan jeg føler det, så slipper jeg kanskje å sitte og kjenne på ubehaget? Som alle de andre gangene, lagde hun også i dag en nydelig middag. Koteletter med erter og ris. Og ikke nok med det, som dessert fikk vi hjemmelaget eplekake! Ååh, det var så godt! Jeg kommer til å spise meg trillende rund på denne. Nam!

Da gassisk timen startet var jeg ikke så veldig motivert. Stakkars kvinnemenneske. Men jeg skal si dere det at maken til positive mennesker skal man lete lenge etter. Både hushjelpen og lærerinnen er utrolig koselige og positive. Men det sier vel seg selv, siden det er kvinnfolk jeg snakker om! ;-)

På grunn av min «høye» motivasjon spurte jeg lærerinnen om jeg/vi var de dårligste elevene hun noen gang hadde hatt. Hun svarte med å le høyt og lenge, noe som jeg tolket som sikkert dere tolker også. Det måtte jeg bare le av, for jeg var veldig forberedt på svaret. Uff, jaja. Det er ikke lett å ha et lite kjøtthode. Alle kan ikke være smarte og ha et hode som støvsuger inn alt som blir sagt. Lenge leve de.. de.. de som har et like stort/lite kjøtthode som meg! ;-)

I kveld skal jeg faktisk sette meg ned med gassisken, om jeg så må krabbe meg bort til skrivepulten. Nå må jeg skjerpe meg! .. Nandeha nakasary ary niresaka tamin'ny olona malagasy niandry omby aho omaly... Vær så snill å si at dere skjønner min frustrasjon.. --> På forhånd takk! :-D

Avslappende dager

I dette øyeblikk sitter jeg og spiser nybakt brød med jordbærsyltetøy og hjemmelaget peanøttsmør med god og varm kaffe til, hvor jeg tenker tilbake på hva jeg har gjort de siste dagene. Det første jeg kan nevne er at det har vært utrolig varmt de siste dagene. Rundt 30 hver dag. Og hjemme er det..? Hihi! ;-)

Jeg kan begynne med fredagskvelden som var en veldig vellykket kveld. Først gikk Emma og jeg ut sammen med tre andre nordmenn og spiste. En nydelig middag med typisk norsk prat. Etter den herlige middagen gikk vi til den gode lokale restauranten som ligger like ved. Her var det utrolig bra liv med levende gassisk musikk og dans. Veldig moro. Pluss at vi ble kjent med to andre nordmenn som nettopp hadde ankommet Madagaskar.

På lørdagen hadde jeg bestilt meg tennistime, bare for å prøve noe nytt og for å ha noe annet å gjøre enn å sitte på sykkelsetet eller pugge gassisk. Det var veldig gøy, og ikke minst utrolig varmt. Skal også ha tennistime neste lørdag. Etter tennistimen måtte vi bare ta en sykkeltur hvor vi dro utenfor byen og så på nye områder. Da vi kom tilbake var det volleyballkamp. Her var det nordmenn, gassere og amerikanere som spilte sammen, veldig gøy tross varmen. På kvelden dro vi ut og spiste. Kjøpte min første pizza her på Madagaskar. Det var utrolig digg!

Søndagen var dømt til å bli en lat dag. Etter en travel uke med mye sprell var det godt å slappe av litt. I 11-12 tiden dro vi sammen med en annen norsk jente, bort til et hotell som ligger like ved. Her er det ingenting som heter for tabu, så her kunne vi ligge i bikini og sole oss. Det var godt å få litt farge på resten av kroppen også.

På mandagen startet vi dagen med tre timer gassisk (jeg kjenner jeg gleder meg til å bli ferdig med språkkurset, men det er jo nødvendig for det vi skal gjøre videre). Etter timen stakk jeg på en sykkeltur utenfor byen. Det er ganske godt å bare sykle rundt og se på alt det rare jeg ikke får sett hjemme i Norge. Som f.eks. på dette bilde, hvor de tar klesvasken i elva. Dette er ikke akkurat det jeg ser når jeg sykler forbi sagelva på Nordvik?

I dag hadde vi fire timer gassisk. Først en time teori så tre timer på markedet. Dagens mål var å finne stoff for å så lage seg en kjole. Dette tipset fikk jeg fra fjorårets Green Network elev, Miriam. Tusen takk for den flotte ideen! Etter mye om og men bestemte jeg meg bare for å kjøpe litt stoff for å lage en prøvekjole for å se hvordan det blir. Etter det kan jeg heller kjøpe litt finere stoff å lage en bedre julekjole. Da jeg hadde kjøpt stoffet dro jeg og lærerinnen bort til en syer for å designe kjolen. Hun tegnet et forslag og jeg sa meg fornøyd med en gang (jeg stoler på dem som kan det, for jeg har ikke peiling). Etter en haug med forskjellige mål kunne jeg endelig ta bussen hjem igjen. Jeg var veldig spent, for nå skulle jeg ta min første busstur alene. Men det gikk veldig fint og jeg hoppa faktisk av på rett plass. Da jeg kom tilbake ventet det meg en nydelig gassisk middag, som vår kjære hushjelp hadde laget (her er et bilde av henne, som min bestemor ønsket å se. Navnet hennes utales "Lii"). I dag fikk vi fisk, og nå spiste jeg det, for dette så MYE bedre ut enn den forrige fiskemiddagen. Det var utrolig godt og det smakte nesten som kylling. Det er litt moro når man begynner å lære seg språket og at man kan finne ord/navn som man kan sammenligne det med for å huske det bedre, som f.eks med fisk. Her fikk jeg en utrolig bra assosiasjon, fordi fisk på gassisk er: Trondro, og siden min far heter Trond og er veldig glad i å være på sjøen (ute og ro) så er det veldig lett å huske på det. Hihi! :-) .. Ja dette er kanskje usaklig, men det funker!

I morgen har vi fri, så da skal vi på nok en sykkeltur for å se mer på hva Madagaskar har å by på. Vi skal dra samme gjeng som sist, opp til en foss eller noe? Så det gleder jeg meg til. Så i neste innlegg får dere høre mer om turen. :-)

Kakkelakker, rotter og vulkan

Først vil jeg bare takke for alle de fine kommentarene jeg får fra dere. Veldig koselig å få tilbakemeldinger! :-D

På mandagen flyttet vi til et nytt hus og en ny leilighet. Dette på grunn av at kjøkkenet i den forige var overfylt av kakkelakker og en stor, fet og søt? rotte som satt og knaska på mine wasa-knekkebrød. Lite koselig å ha disse dyrene på kjøkkenet. Det første jeg så når jeg skrudde på lyset på kjøkkenet var fult av svarte prikker som strømmet inn i kroker og kriker. Det var som jeg kunne høre dem rope:  «Hjeeelp! Nå kommer huldra! Redd dere selv!» Og om de faktisk tenkte dette, så tenkte de rett. Redd de som reddes kan, for dem som kom under min kjøkkenklut, tresleiv eller hva det nå enn var jeg hadde i hånda, var det ikke mye og samle på. ÆSJ! Nok om det. Iallfall har vi nå fått en nydelig leilighet i 3. etasje. Jeg er veldig glad vi flytta, for denne leiligheten er mye koseligere. Det er som å være i et gammelt hus i Norge, nesten på kanten til å være litt romlemantisk! ;-)

Tirsdagen hadde vi tre timer gassisk. Først så hadde vi teori, og for at elevene skulle få litt frisk pust ble vi tatt med ut på et kjempe stort marked, hvor vi skulle praktisere gassisken sammen med lærerinnen. For å komme oss til markedet måtte vi ta en buss. Dette var min første busstur her på Madagaskar. Veldig, veldig, veldig annerledes enn bussystemet vi har hjemme i Norge. For de som liker å ha det veldig varmt og intimt passer dette ypperlig! ;-)

Da vi kom oss på markedet var det bare å skrive ned alt vi hørte lærerinnen sa, og vi spurte og gravde i alt og ingenting. Utrolig kjekt å kunne lære seg en del praktiske ting, og ikke minst var det gøy å gjøre noe annet enn å sitte på et klasserom og ha teori. Etter to timer på markedet med hodet fult av nye gassiske ord tok vi bussen tilbake, hvor det ventet oss en nydelig gassisk middag som hushjelpen vår hadde laget. Maten her nede er DIGG! Litt senere på kvelden avtalte vi med noen gassiske gutter vi har blitt kjent med, at på onsdagen ville vi ut å oppleve mer. To av dem har foresten gått på Birkeland folkehøyskole, så de er veldig flinke i norsk.

Onsdagsmorgen pakket vi nok en gang sekkene våre med mat, vann og kamera. Denne gangen skulle vi sykle opp til en gammel vulkan som heter for Tritriva. Emma og jeg var veldig spente på om syklene våre holdt, men vi satset på at dette skulle gå bra. Da de tre gassiske guttene kom, begynte vi å sykle. Dette var en lang sykkeltur, men med godt selskap og mye å se på så går det ganske fort. Etter x-antall timer på sykkelsetet kom vi oss endelig på toppen av den gamle vulkanen. Da vi hadde gått ned til bunnen, og ned til vannkanten tok vi oss en velfortjent matpause. Det kjente vi var på tide, for etter så mange timer på syklene uten mat begynte vi å bli skikkelige slappe. Da jeg hadde fått i meg litt energi ble jeg skikkelig gira på å ta meg et bad. De gassiske var ikke så gira, de mente det var alt for kaldt. Da jeg kjente på vannet skjønte jeg fort at varmt i mine øyne, er ganske kaldt i gassiske øyne. Så Emma og jeg rev av oss mesteparten av klærne og hoppet uti. Det var en nydelig temperatur! Dette var min første svømmetur her på Madagaskar. Etter å ha vært her en måned så var det på tide. Etter en stund kom de to andre gasserne uti også, mens den siste ble på land og tok bilder.

På tur hjem igjen begynte det vanlige ettermiddagsværet å komme sigende. Tordenværet og regnet var på vei. Litt regn hadde vi, men det var bare godt i denne varmen. Da vi kom hjem igjen, og akkurat hadde slengt igjen døra begynte det å plaskregne og brake løs med tordenvær. Skal si vi hadde flaks. Og ikke nok med det, for etter å ha vært på sykkelen i 6 timer så skjedde det INGENTING med den. Hurra! Jeg kan ikke tro det! Kanskje værgudene og sykkelgudene er den samme? ;-)

På kvelden dro vi ut og spiste middag sammen, for å toppe det hele med en fantastisk dag. Nydelig middag!

I dag sto vi klare utpå trappa for å ha gassisk klokka åtte, men ingen lærer kom. Da vi ringte henne fikk vi høre at vi ikke hadde time før klokka to. Ups! Da hadde vi jo mange timer på oss på å finne på noe lurt, så vi tok på oss joggeskoene og dro en tur ut. Da vi hadde gått en stund møtte vi fire gassiske barn på alderen 5-9 år, som fulgte etter oss. De var helt ville, og de ble med oss helt på toppen av fjellet. På tur ned igjen sang vi en gassisk barnesang sammen. Det var koselig. Utrolig hvor mye man kan lære av et barn.

Da vi kom hjem ventet det oss nok en nydelig gassisk middag. Hushjelpen vår er utrolig flink til å lage mat! Etter middagen lagde vi peanøttsmør sammen med henne, mens ''grovbrødet'' sto inne i ovnen. Klokka to gikk vi til time. Etter en time med gassisk fikk vi et par minutter pause før neste time begynte. Da vi lå ute på plenen og solte oss og nøt pausen, så vi plutselig to skilpadder som paret på plenen. Det er kanskje teit, men jeg skal si dere det at det er lenge siden jeg har hatt et så kraftig latterkrampe anfall. Tror dette er noe av det rareste jeg har sett. Og skilpadder som skal være så trege av seg? Hmm, jeg vet nå ikke jeg.. ;-)
Etter timen spiste vi nybakt brød med hjemmelaget peanøttsmør og syltetøy. Mmh --> DIGG! (Beklager for at dette ble et veldig langt innlegg..)

                                             
                                                     Noen bilder fra turen til Tritriva

                                                  Siste stopp før oppoverbakkene begynte

                                                       Første pause langt oppå fjellet

                                                                 Porten til det mystiske

                                                                        Nydelig!

                                                                         Matpause

                                                              Den gale gjengen er samlet

                                                              Utrolig godt og varmt vann!

                                                                            Kult

                                                      Volum i håret? ... Eller kanskje ikke

                                                                      Hællæ, dude!

                                                                     En utrolig fin plass

                                                       På tur hjem etter en fin opplevelse

Søndagstur

Mens de fleste gikk til kirken ville vi oppleve noe nytt. Vi bestemte oss for å sykle opp til et fjell. Vi pakket sekkene våre med vann, mat og kamera. På veien opp møtte vi mange trivelige og nysgjerrige mennesker. Mange bare stirret på oss og begynte å le. De tenkte vel at vi var helt gale som skulle sykle opp den falleferdige veien i 30+.

Etter et par timer med mye svetting kom vi oss endelig på toppen. Her hadde vi en matpause mens vi nøt utsikten. Jeg gledet meg vilt til turen ned, for dette skulle bli en skikkelig runde terrengsykling! Da vi var ferdige med matpausen begynte vi å rulle nedover. Jeg var litt skeptisk til sykkelen, i og med at jeg ikke hadde noen frambremse, men jeg satset på at det gikk bra, og ga på nedover. Etter en liten kilometer med mye kul terrengsykling begynte veien å bli skikkelig dårlig. Med mye risting, humping og moro kom jeg til et stykke hvor jeg tenkte det kanskje var best å gå, men plutselig hadde jeg ingen bremser lengre. Fremhjulet krasjet i en stein og jeg føyk oppå sykkelstanga. Du verden jeg er glad jeg ikke er mann, men uansett -> AUU! Da jeg fikk stoppet sykkelen etter det lille uhellet merket jeg fort hvorfor jeg ikke hadde bremser. Jeg trenger vel ikke å nevne det en gang, men gjør det likevell. Joda, jeg hadde punktert. Da måtte jeg bare begynne å le. Skulle jeg gå den evige lange veien tilbake med en punktert gassisk sykkel på slep? Men man får ikke mer moro enn hva man lager selv, så jeg bestemte meg for å sykle videre ned fjellsiden på sykkelfelgen, uten bremser. Det gikk faktisk overraskende bra. Adrenalinkicket kjente jeg, men det var jo det som var moro. Det vekket en del oppmerksomhet at en hviting satt på en punktert sykkel nedover fjellsiden hvor veien er elendig. Mennesker og kveget samlet seg, noe jeg måtte stoppe og ta bilder av.

Da vi kom ned fra fjellet møtte vi noen som hjelpte oss bort til nærmeste sykkelreparatør. Det var et stort hull i slangen min, og han satte seg ned og begynte å lappe det sammen. Etter en liten time med sliping, sying og ja, alt det andre rare han gjorde ble det faktisk vellykket og vi kunne sykle videre. Jeg tror dette er den beste sykkelreparatøren jeg har møtt så langt. Kanskje jeg blir en fast kunde hos han også? :-)

Etter 4 ½ time på hjul kom vi oss endelig hjem igjen. Er du veldig glad i terrengsykling, mennesker og 30+ burde du virkelig prøve syklingen her på Madagaskar. Det var skikkelig moro, i og med at jeg ikke fikk syklet ned hele bakken med en sykkel som funket. Anbefaler å kjøpe en gammel importert DBS, istedenfor den **** vi har kjøpt. Og noen dempere hadde også vært kjekt å ha. Men vi lever glade dager på Madagaskar likevell.

                                                         
                                                         Her er noen bilder fra turen.

                                                             Nysgjerrige barn titter fram

                                                                  Fint ute på bygda

                                                                             Nice

                                                                       Her skal vi opp

                                                                      Endelig på toppen

                                                                         Matpause

                                                                JIHA! Dette blir gøy!!

                                                                       Humpetittenteia  

                                                        Her samlet kveg og folk seg.

                                                            Flat som en...?.. pannekake! :-)

                                                          Jeg fikk god hjelp fra de lokale

                                                          Kalkun er et utrolig rart vesen!

Hva skjer'a?

Beklager for at jeg ikke har skrevet på en stund, men jeg har hatt skikkelig skrivesperre. Men nå skal jeg prøve så godt jeg kan å oppdatere dere hva som har skjedd de siste dagene her på Madagaskar.

På tirsdagen var vi ute og spiste, noe som fikk dårlige konsekvenser for Emma (hvis det var på grunn av det?). Hun har vært skikkelig dårlig de tre-fire siste dagene, men er nå på bedringens vei. Heldigvis! Vi har vært hos doktoren to ganger, og det var mest trolig en matforgiftning? Hvis vi skal finne noe positivt med dette, så var det at vi fikk praktisert gassisken når vi var hos doktoren. Og tru det eller ei, jeg klarte faktisk å kommunisere med dem. Det var veldig godt med en opptur etter en del slit med språket. Endelig!

På onsdagen var jeg på sykkeltur utenfor byen. Jeg synes det er skikkelig godt å komme seg utenfor byen å bare hilse på de lokale. De er så veldig trivelige her nede, smiler og hilser uansett. Det er så godt, for hjemme er vi bare overlegne og gretne.. Men det er også ganske kjekt å kunne sette på seg den overlegne maska når det kommer en del menn syklende ved siden av meg. De sykler for det oftest videre da, og takk for det!

Torsdagen? Hmm, vi hadde gassisk i to timer, og resten av dagen? Aner ikke..?

I går da vi hadde gassisk time, fikk jeg prøvd meg på å være lærer. Her skulle jeg prøve å lære de tre andre som er i klassen, den gassiske klokken. Off, for en utfordring. For det første er jeg elendig til å formulere meg, for det andre så kunne jeg ikke det jeg skulle lære bort. Haha, for en kombinasjon! Det ble egentlig bare surr, men en liten erfaring rikere. :-)

Nå har jeg fått noe å se frem til, og det er JUL! For da kommer mor, far, bror, onkel Lumme og Anders på besøk! Jeg gleder meg som en liten unge. Hurra! .. Det skal bli godt å se dem igjen, får nå kjenner jeg hjemlengselen ganske ofte.

Jeg hadde også satt pris på en skype-samtale fra dere der hjemme. Det hadde vært koselig! :-D
Søk meg opp, og ring! -> lisabeth.svinvik

Været har vært utrolig fint de siste dagene. Godt og varmt! Og på grunn av det fine været har jeg også fått mange fine bilder av solnedgangene. Jeg kommer til å bli blind før jeg kommer hjem, om jeg skal fortsette å ta bilder av solnedgangen hver kveld! Her skal dere få se noen bilder, og jeg må beklage for at det er så veldig mange bilder av solnedgangene, men det er så nydeliig!

 

Gatebarna

                                                                  En så alt for ung mor?

                                                                 Nå kommer drittværet!

                                                                             Volleeey

                                                                            Heey!

                                                      Her er noen bilder fra der jeg bor