Sarotra!!! = vanskelig

Det ble dessverre ingen sykkeltur på oss i går, på grunn av at våre gassiske guider ikke hadde tid likevel. Derfor startet vi dagen med å være skikkelig late. Vi dro sammen med noen gassere og en annen norsk jente bort til hotellet for å sole oss. Senere på dagen gikk oss en tur, så vi pakket sekken med vann og kamera og dro av sted. Da vi hadde kommet oss ut på landeveien kom det plutselig en funksjonshemmet gutt løpende bort til meg og tok meg i hånda. Han var så søt! Det var gøy å snakke med han. Emma tok et bilde av oss, som vi skulle sende på e-post til dem.

Etter en times tid skiltes vi, hvor Emma og jeg gikk hver for oss. Jeg endte opp i en fjellside hvor jeg traff på mange gassiske gjetere. En av dem ropte meg ned, og jeg tenkte, ja hvorfor ikke bare slå av en prat for gassisken sin skyld. Det ble mye tegnespråk, fliring og pinlig stillhet, men noen gassiske ord klarte jeg å spytte ut. Etter litt kom jeg inn i en skog, hvor jeg møtte min største fiende, nemlig edderkoppen. Ååh, de er så store og stygge!! Og jeg som synes edderkoppene hjemme er store.. Hah! Skal love dere at det ble fart på meg da. GRØSS! Etter å ha ruslet alene møtte jeg Emma igjen. Vi dro hjemover og bort til butikken, hvor Emma skulle kjøpe inn dagens middag. Etter mye om og men bestemte hun seg for kyllingen, noe jeg er glad for. Du verden det er mye rart kjøtt i kjøttdisken. Jeg aner ikke hva det er, men det ligger nå et kjøttstykke på disken der med et par store svarte øyne. Herlig!?

I dag startet ikke gassisk timen før klokka to, så vi hadde nok av tid til å gjøre hva vi ville. Jeg hadde akkurat begynt på frokosten da hushjelpen kom. I dag kjente jeg det var skikkelig ubehagelig å sitte der og spise frokost mens hushjelpen føyk rundt og gjorde alt. Jeg bestemte meg for å fortelle henne at jeg syntes det var ubehagelig og at jeg følte med ekkel, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde. Hun fortalte meg det at jeg ikke skulle tenke på det i det heletatt. Hadde ikke vi hyret henne inn, hadde hun ikke hatt noe jobb og heller ingen penger. Hun var veldig takknemlig for at hun fikk jobbe her. Så fra nå av skal jeg fortelle folk hvordan jeg føler det, så slipper jeg kanskje å sitte og kjenne på ubehaget? Som alle de andre gangene, lagde hun også i dag en nydelig middag. Koteletter med erter og ris. Og ikke nok med det, som dessert fikk vi hjemmelaget eplekake! Ååh, det var så godt! Jeg kommer til å spise meg trillende rund på denne. Nam!

Da gassisk timen startet var jeg ikke så veldig motivert. Stakkars kvinnemenneske. Men jeg skal si dere det at maken til positive mennesker skal man lete lenge etter. Både hushjelpen og lærerinnen er utrolig koselige og positive. Men det sier vel seg selv, siden det er kvinnfolk jeg snakker om! ;-)

På grunn av min «høye» motivasjon spurte jeg lærerinnen om jeg/vi var de dårligste elevene hun noen gang hadde hatt. Hun svarte med å le høyt og lenge, noe som jeg tolket som sikkert dere tolker også. Det måtte jeg bare le av, for jeg var veldig forberedt på svaret. Uff, jaja. Det er ikke lett å ha et lite kjøtthode. Alle kan ikke være smarte og ha et hode som støvsuger inn alt som blir sagt. Lenge leve de.. de.. de som har et like stort/lite kjøtthode som meg! ;-)

I kveld skal jeg faktisk sette meg ned med gassisken, om jeg så må krabbe meg bort til skrivepulten. Nå må jeg skjerpe meg! .. Nandeha nakasary ary niresaka tamin'ny olona malagasy niandry omby aho omaly... Vær så snill å si at dere skjønner min frustrasjon.. --> På forhånd takk! :-D