Oppdatering

Søndagsmorgen var det tid for kirketid sammen med elevene på Tombotsoa. Denne gangen hadde jeg heldigvis en kjole å hoppe i, nemlig den nye ''matros'' kjolen min. Denne kirketuren var jeg forberedt på at det kom til å ta tid, derfor tok jeg med meg vann, tålmodighet og ting å tenke på. Når man sitter i flere timer å hører på et språk man skjønner svært lite av, så flyr tankene. Så hvorfor ikke dele en tanke som føyk igjennom hodet på meg. Jeg begynte å tenke på hva som virkelig er mitt værste mareritt. Etter mye om og men, kom jeg frem til at det må være viss jeg blir ei flue i mitt neste liv, som setter seg fast i et edderkoppnett. GRØSS! Etter tre timer på rumpa nærmet det seg slutten, og elevene fra Tombotsoa skulle synge. Her fikk Emma og jeg være med å synge for alle i kirken. Ikke at det ble så mye synging fra min sin side, men jeg prøvde meg på de få ordene av sangen som jeg husket. Etter å ha gitt penger til kirken kunne vi endelig dra hjem igjen. Nå var vi utrolige sultne, så vi laget middag med en gang. Det samme som forige gang vi laget middag, nemlig ris med grønnsaker.

Etter middagen dro vi ut sammen med noen av elevene. Vi gikk en lang tur ute på bygda hvor vi snakket og hadde det gøy. Det var en koselig tur der vi fikk se mye av landskapet. Vi passerte også en stall hvor det var fem hester som ble sluppet ut i det vi passerte. De løp og lekte seg. Dette synet fikk meg til å savne hestene mine. Etter å ha ruslet langt og lenge måtte vi snu før regnværet skylte oss ned. Vi sprang mye av veien hjem igjen, og akkurat i det vi kom under fjøstaket begynte det bokstaveligtalt å plaskregne. Sykt hvor mye regn det faktisk kommer på en gang. De siste dagene har det forresten regnet veldig mye, men det skal man være glad for fordi det har vært veldig tørt, og bøndene har mistet mye av risåkrene sine på grunn av det. Det negative med regnet er at det er mindre aktiviteter ute. Mer tid til mer usæriøs grubling.

Klokka sju på mandagen var det endelig tid for det jeg har ventet på, nemlig å hoppe i fjøsdressen. Det var veldig godt å begynne å jobbe med dyr igjen. Først ble Emma og jeg fordelt på hver vår gruppe, hvor gruppen min startet med fôringen. Nok en dag hvor jeg fikk se hvordan ting gjøres uten maskiner og andre hjelpemidler. Her ble kun en trillebår brukt hvor vi skulle fôre alle kyra. Mange kuer skulle mettes, det vil si det ble en god del turer med trillebår. Da vi var ferdige med fôringen startet vi med å skrape møkk. Etter to-tre timer med møkkaskraping ble Emma og jeg dratt med for å finne halm. Klokka elleve satte vi oss i lastebilen sammen med en gasser, og kjørte av sted. Etter å ha humpet på veien i tre kvartet kom vi frem. Her var halmen veldig våt og dårlig så vi tok ikke med oss så masse her, derfor ble ikke lasteplanet fult. På grunn av dette måtte vi kjøre videre å lete etter halm. Det er noe det finnes svært lite av her nede, så vi bruke lang tid på å lete. Vi kjørte lenge, parkerte, gikk langt og spurte mange mennesker. Til slutt etter mye leting fant vi endelig en bonde som kunne selge oss litt halm. Her fikk jeg igjen se hvordan ting gjøres uten andre hjelpemidler enn seg selv og et tau. Vi fikk et tau hver, hvor vi la halmen oppå, og strammet tauet godt i rundt, og slengte den på ryggen. Da vi endelig var ferdig med å fylle opp lastebilen, var sjåføren svart borte. Etter at Emma og jeg hadde ventet på sjåføren i rundt en time, begynte jeg å bli gal av alle fluene. Jeg så at takluken på lastebilen var åpen, så jeg klatrer opp og åpnet takluken helt opp. Jeg klatret ned, og klarte akkurat å presse meg igjennom. Hadde det vært kaldt i luften, hadde jeg nok ikke klart det på grunn av stive brystvorter. Så jeg takker for varmen som er her nede, slik at jeg klarte å smette meg igjennom (bare en beskrivelse på hvor trangt det virkelig var). Etter en evighet kom endelig sjåføren, og vi kunne dra hjem igjen. Før vi dro fikk vi høre at vi skulle komme tilbake rundt ett-to tiden, men da vi kom tilbake var klokka blitt halv seks. Etter en utrolig lang dag var vi veldig slitne og ikke minst sultne, for vi hadde nesten ikke med oss mat. Da vi kom tilbake kastet jeg i meg mat, og dro ut igjen. Nå måtte vi dra inn til byen for å ta ut penger slik at vi kunne betale alle regningene våre. På grunn av at det var så sent og at vi var slitne bestemte vi oss for å ta bussen. Da vi ankom byen var det allerede mørkt. Etter å ha vært å gjort opp for oss på forskjellige steder sprang vi til butikken, hvor vi rakk det akkurat før den stengte. Vi snappet med oss litt mat og sprang ut igjen. Da vi kom til busstoppen var det ingen busser der. Vi ventet en stund, men ingen buss kom, derfor tok vi en tuck-tuck helt til Tombotsoa. Ei mil på en liten moped-taxi. Annerledes men koselig.

På tirsdagen hoppet jeg i fjøsdressen igjen. Etter å ha møkket møkk i ett par timer holdt jeg på å koke over, så jeg stakk inn for å skifte. Etter møkkingen skulle vi ut å ''klippe'' plenen. Mens noen hadde en liten håndljå, brukte jeg kun hendene. Jeg har aldri klippet plenen for hånd før. Veldig rart, og ikke minst kjedelig, men kjedelige ting må også gjøres. Klokka tolv fikk vi pause, og da var det å kaste i seg mat, så hoppet jeg på sykkelen og dro inn til byen for å betale lærerinnen vår. Da jeg kom tilbake startet arbeidet igjen. Nå var det fôring som skulle gjøres. Jeg hoppet i siloen og lempet ut ensilage med hendene, mens to andre lempet det i trillebår og trillet frem og tilbake. Etter en timestid kom det et utrolig regnvær. Vi sprang inn på låven, hvor vi her hadde høykrig mens vi ventet på oppholdsværet. Da regnet sluttet gjorde vi ferdig arbeidet, og vi gikk inn for å ha litt teori. Det var litt morsomt, for jeg skjønte litt av hva læreren snakket om. Da klokka passerte seks var vi ferdige med dagens arbeid. Etter en lang dag med mye arbeid var jeg veldig skitten og ekkel, men det fristet lite å gå i den iskalde dusjen når jeg selv var iskald, så jeg dro ut å tok en løpetur på banen. Etter å ha blitt varm var det å løpe inn og hoppe i den kalde dusjen, som ikke ble fult så kald likevell. På kvelden gjorde jeg litt gassisk, før det ble å hoppe i bingen.

Etter å ha prøvd ut jobbingen her nede, så begynner jeg virkelig å tenke på hvorfor vi nordmenn stresser hele tiden? Her nede har de nesten ingen hjelpemidler, men likevell tar de seg god tid, er sosiale og har det gøy mens de jobber. Bøndene hjemme i Norge derimot, har robotfjøs, en haug med masse hjelpemidler, og likevell er de utrolig stresset. Man skulle jo tru at det var stikk motsatt. Gasserne er veldig sterke, flinke og ikke minst effektive. Jeg liker bøndene på Madagaskar. De er sosiale, har god tid og så lenge jobben blir gjort i løpe av dagen, så er det jo ikke noe å stresse over. Det viktigste her er godt selskap, og det er jeg helt enig i. Ikke noe er bedre enn å være sosial under jobbingen. Koselig!

Jøss, nå er det faktisk bare en måned til jul. Jeg har ikke gledet meg så mye til jul siden jeg var liten! :-D

I dag var det nok en dag med møkking og ''plenklipping'' for hånd. Litt kjedelig arbeid, men med godt selskap går tiden fort, og plutselig var klokkka elleve og det var tid for pause.

I pausen ble jeg med guttaboys for å spille fotball (ja mamma, jeg passet på kneet! :-) ). Å spille fotball sammen med afrikanske gutter er noe annet enn å spille for Søya (ikke frekt ment). Jeg har ikke følt meg så dom siden jeg fikk motorstopp på City Syd og måtte skubbe den lille svarte blekkboksen i tights og høyhelte i 20 minus. Men siden ingenting er rart eller domt her på Madagaskar så er det ikke noe å bry seg om. Selv et løpende høygravid troll hadde nok ikke vært rart på fotballbanen, med andre ord, bare snille og positive mennesker. Jeg stor trives på Tombotsoa. Det er alltid noe som skjer med både mennesker og dyr noe som jeg er veldig glad for siden jeg er en rastløs person.

I kveld har vi blitt bedt på middag sammen med lærerne på Tombotsoa, og fire andre nordmenn som kom for et par dager siden. Det skal bli godt å få i seg litt skikkelig mat kjenner jeg. Havregryn, ris, grønnsaker, kavring, frukt, kaffe og vann, joda det funker det også. Alt går jo i en god gris! ;-)

På fredagsettermiddag reiser vi til Tana hvor vi skal være til tidlig lørdagsmorgen. Da går turen videre helt til Mahajanga. 16 timer med bil er noe jeg ikke ser så veldig frem til, men forhåpentligvis så ser vi en del av hva Madagaskar har, fra veien av. Vi skal være i Mahajanga en uke hvor vi skal lære barn engelsk. Sju timer fra mandag til fredag. Det blir nok litt av en opplevelse og ikke minst en utfordring. Håper å få tid til litt strandliv, siden vi skal på nord-vest kysten. Mahajanga er kjent for å være en veldig varm plass, med 40 pluss og oppover. Det skal bli godt å komme seg til et varmere sted, for som jeg nevnte tidligere har det vært veldig regnfult og ''kaldt'' her i det siste. (Beklager for alle skrivefeilene)

Ha ei fin førjulstid hjemme i Norge, så snakkes vi når jeg ankommer varmere strøk! :-)

                                                     

 

                                                                 Litt av fjøset (løsdrift)

                                                               Uendelige lange risåkrer

                                          Veldig skeptisk på å kjøre over denne brua med lastebil

                                                       Et lite barn med et alt for stort ansvar

                                                                    ''Å, se en hviting!!!''

                                                                På leting etter halm

Lastebilen fullasset med halm