torsdag 4. november 2010

Kakkelakker, rotter og vulkan

Først vil jeg bare takke for alle de fine kommentarene jeg får fra dere. Veldig koselig å få tilbakemeldinger! :-D

På mandagen flyttet vi til et nytt hus og en ny leilighet. Dette på grunn av at kjøkkenet i den forige var overfylt av kakkelakker og en stor, fet og søt? rotte som satt og knaska på mine wasa-knekkebrød. Lite koselig å ha disse dyrene på kjøkkenet. Det første jeg så når jeg skrudde på lyset på kjøkkenet var fult av svarte prikker som strømmet inn i kroker og kriker. Det var som jeg kunne høre dem rope:  «Hjeeelp! Nå kommer huldra! Redd dere selv!» Og om de faktisk tenkte dette, så tenkte de rett. Redd de som reddes kan, for dem som kom under min kjøkkenklut, tresleiv eller hva det nå enn var jeg hadde i hånda, var det ikke mye og samle på. ÆSJ! Nok om det. Iallfall har vi nå fått en nydelig leilighet i 3. etasje. Jeg er veldig glad vi flytta, for denne leiligheten er mye koseligere. Det er som å være i et gammelt hus i Norge, nesten på kanten til å være litt romlemantisk! ;-)

Tirsdagen hadde vi tre timer gassisk. Først så hadde vi teori, og for at elevene skulle få litt frisk pust ble vi tatt med ut på et kjempe stort marked, hvor vi skulle praktisere gassisken sammen med lærerinnen. For å komme oss til markedet måtte vi ta en buss. Dette var min første busstur her på Madagaskar. Veldig, veldig, veldig annerledes enn bussystemet vi har hjemme i Norge. For de som liker å ha det veldig varmt og intimt passer dette ypperlig! ;-)

Da vi kom oss på markedet var det bare å skrive ned alt vi hørte lærerinnen sa, og vi spurte og gravde i alt og ingenting. Utrolig kjekt å kunne lære seg en del praktiske ting, og ikke minst var det gøy å gjøre noe annet enn å sitte på et klasserom og ha teori. Etter to timer på markedet med hodet fult av nye gassiske ord tok vi bussen tilbake, hvor det ventet oss en nydelig gassisk middag som hushjelpen vår hadde laget. Maten her nede er DIGG! Litt senere på kvelden avtalte vi med noen gassiske gutter vi har blitt kjent med, at på onsdagen ville vi ut å oppleve mer. To av dem har foresten gått på Birkeland folkehøyskole, så de er veldig flinke i norsk.

Onsdagsmorgen pakket vi nok en gang sekkene våre med mat, vann og kamera. Denne gangen skulle vi sykle opp til en gammel vulkan som heter for Tritriva. Emma og jeg var veldig spente på om syklene våre holdt, men vi satset på at dette skulle gå bra. Da de tre gassiske guttene kom, begynte vi å sykle. Dette var en lang sykkeltur, men med godt selskap og mye å se på så går det ganske fort. Etter x-antall timer på sykkelsetet kom vi oss endelig på toppen av den gamle vulkanen. Da vi hadde gått ned til bunnen, og ned til vannkanten tok vi oss en velfortjent matpause. Det kjente vi var på tide, for etter så mange timer på syklene uten mat begynte vi å bli skikkelige slappe. Da jeg hadde fått i meg litt energi ble jeg skikkelig gira på å ta meg et bad. De gassiske var ikke så gira, de mente det var alt for kaldt. Da jeg kjente på vannet skjønte jeg fort at varmt i mine øyne, er ganske kaldt i gassiske øyne. Så Emma og jeg rev av oss mesteparten av klærne og hoppet uti. Det var en nydelig temperatur! Dette var min første svømmetur her på Madagaskar. Etter å ha vært her en måned så var det på tide. Etter en stund kom de to andre gasserne uti også, mens den siste ble på land og tok bilder.

På tur hjem igjen begynte det vanlige ettermiddagsværet å komme sigende. Tordenværet og regnet var på vei. Litt regn hadde vi, men det var bare godt i denne varmen. Da vi kom hjem igjen, og akkurat hadde slengt igjen døra begynte det å plaskregne og brake løs med tordenvær. Skal si vi hadde flaks. Og ikke nok med det, for etter å ha vært på sykkelen i 6 timer så skjedde det INGENTING med den. Hurra! Jeg kan ikke tro det! Kanskje værgudene og sykkelgudene er den samme? ;-)

På kvelden dro vi ut og spiste middag sammen, for å toppe det hele med en fantastisk dag. Nydelig middag!

I dag sto vi klare utpå trappa for å ha gassisk klokka åtte, men ingen lærer kom. Da vi ringte henne fikk vi høre at vi ikke hadde time før klokka to. Ups! Da hadde vi jo mange timer på oss på å finne på noe lurt, så vi tok på oss joggeskoene og dro en tur ut. Da vi hadde gått en stund møtte vi fire gassiske barn på alderen 5-9 år, som fulgte etter oss. De var helt ville, og de ble med oss helt på toppen av fjellet. På tur ned igjen sang vi en gassisk barnesang sammen. Det var koselig. Utrolig hvor mye man kan lære av et barn.

Da vi kom hjem ventet det oss nok en nydelig gassisk middag. Hushjelpen vår er utrolig flink til å lage mat! Etter middagen lagde vi peanøttsmør sammen med henne, mens ''grovbrødet'' sto inne i ovnen. Klokka to gikk vi til time. Etter en time med gassisk fikk vi et par minutter pause før neste time begynte. Da vi lå ute på plenen og solte oss og nøt pausen, så vi plutselig to skilpadder som paret på plenen. Det er kanskje teit, men jeg skal si dere det at det er lenge siden jeg har hatt et så kraftig latterkrampe anfall. Tror dette er noe av det rareste jeg har sett. Og skilpadder som skal være så trege av seg? Hmm, jeg vet nå ikke jeg.. ;-)
Etter timen spiste vi nybakt brød med hjemmelaget peanøttsmør og syltetøy. Mmh --> DIGG! (Beklager for at dette ble et veldig langt innlegg..)
                                             
                                                     Noen bilder fra turen til Tritriva
                                                  Siste stopp før oppoverbakkene begynte

                                                       Første pause langt oppå fjellet
                                                                 Porten til det mystiske
                                                                        Nydelig!
                                                                         Matpause
                                                              Den gale gjengen er samlet
                                                              Utrolig godt og varmt vann!
                                                                            Kult
                                                      Volum i håret? ... Eller kanskje ikke
                                                                      Hællæ, dude!
                                                                     En utrolig fin plass
                                                       På tur hjem etter en fin opplevelse

6 kommentarer:

  1. Hadde vært artig med et bilde av den flinke hushjelpen deres,hva heter hun? Helgeklem fra bestemor.

    SvarSlett
  2. Hei bestemor!
    Jeg skal legge ut bilde av henne i neste blogginnlegg, så skal du få se henne.
    Jeg vet ikke hvordan jeg skriver navnet hennes, men det utales: "Lii"
    Stor klem <3

    SvarSlett
  3. camilla her :)
    Artig innlegg, jeg synes ikke det var for langt. Du skriver vittig om insekter og skilpadder.Kjempefin plass også! gratulerer med ny leilighet! Sku ønske jeg kunne besøkt dere i en ferie også ;)

    SvarSlett
  4. Tusen takk for det, Camilla!
    Ja, det hadde vært koselig med et brasiliansk besøk. ;-)

    SvarSlett
  5. synes hald kunne sponsa det ass ;)

    SvarSlett
  6. Ja, heelt enig! ;-D
    Grattis med dagen, Camilla! <3

    SvarSlett