mandag 29. november 2010

Mahajanga, 35-40+

Før vi dro til Mahajanga opplevde jeg flere ting på Tombotsoa som jeg ble mektig imponert over, noe jeg bare må nevne. Ikke nok med stå-på viljen de har, men til og med en elev her som er blind, satte fra seg ''blindestokken'' tok tak i høygaffelen og klatret opp i siloen og lempte ut grovfôr. Jeg har nesten ikke ord!

Jobbingen på fredagsformiddag begynte med møkking i fjøset. Da vi nesten var ferdige ble vi ropt inn for at vi skulle komme inn i fjøset. Her var det ei ku som nettopp hadde kalvet, men etterbyrden hadde ikke kommet ut. Så her måtte vi skylle den ut. Det var egentlig litt ekkelt, men det var jo nødvendig. Den stakkars kua fikk virkelig gjennomgå denne dagen. Hun hadde også en stor byll på låret som skulle stikkes hull på. Jeg trekte meg godt tilbake og dro te-shorten opp over øynene. Plutselig hørte jeg det bare rant fult av gørr på gulvet, akkurat som om noen hadde kastet ut ti liter vann på gulvet. Da jeg hørte dette sprang jeg ut for å trekke frisk luft, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde, for ikke lenge etterpå kom det en gassisk jente løpende ut og brekte seg på grunn av den forferdelige dampen av den grønne gugga som kua hadde bært lenge på. Æsj!

Så var det å gjøre seg klar til turen. På grunn av at det ikke hadde regnet det siste døgnet var det ikke vann i dusjen, så jeg måtte ut med en femten-liters bøtte og fylle den opp med vann. Deretter var det å gå i dusjen med en kopp og ''dusje'' seg. Så var det tid for å pakke ferdig til den lange reisen nordover. Klokka ett dro vi fra Tombotsoa og til hovedstaden. Her overnattet vi til tidlig lørdagsmorgen. På fredagskvelden satt jeg ute en liten halvtime i shorts, noe jeg aldri igjen skal gjøre etter det har blitt mørkt. Jeg har sinnsykt mange myggstikk som går meg på nærvene. De klør og klør og klør og klør. Det ser nesten ut som jeg har blitt skutt meg hagle på leggene. Man lærer av sine feil!

Klokka ringte klokka tre lørdagsnatta, og jeg var utrolig trøtt. Så var det å labbe seg opp av sengen å gjøre seg klar for den uendelige lange reisen. Da klokka nærmet seg fire gikk vi ut for å vente på sjåføren vår. Etter femten minutter begynte jeg å tenke på om han faktisk i det heletatt mente at han kom klokka fire eller om det var bare tull (han er en skikkelig tullekopp), så jeg bestemte meg for å ringe han. Da jeg ringte han fikk jeg vite at han ikke kom før klokka fem. Så da var det bare å sitte og vente på at han skulle komme. Klokka fem kom han, og vi reiste fra hovedstaden. Bilturen var utrolig lang, varm og intim. Vi var fem stykker i en fulltrappa bil, hvor jeg mesteparten av turen satt i midten. Rundt 600km skulle vi svelge denne dagen på de utrolige dårlige veiene. Oppå fjell, ned i daler, rundt fjell, i kriker og kroker, her og der. Det var heldigvis en god del å se på langs veien, så tiden gikk ikke så alt for sakte. Vi hadde jo også en del stopper, hvor vi blant annet plukket med oss mango og spiste dem som om det skulle være sjokolade. Det er utrolig mange mangotrær langs veien. Etter totalt tolv timer på veien var vi endelig fremme i Mahajanga. Etter den lange turen var vi veldig sultne, så vi dro ut og spiste sammen med connect-gutta Alexsander og Ole, og ettåringen Anne som jobber her. Vi satte oss ned på brygga hvor vi grillet kylling, fisk og okse-kjøtt. Kjempe godt, og ikke minst koselig. Da vi kom hjem igjen var klokka nesten tolv, og jeg var helt kake etter den utrolige lange dagen på hjul. Rart hvor sliten man blir av å reise eller å sitte på rumpa?

Søndagen var det tid for strandliv. Emma, Alexsander, de to gassiske sjåførene og jeg var det som dro av sted til den uendelige lange hvite sandstranden. Det var veldig behagelig å ligge på stranda fordi det blåste litt, så de nesten førti gradene tok ikke livet av oss. Vi kjøpte oss lunch her hvor jeg kjøpte meg fisk med ris. Fisken her nede er veldig god, nesten litt kyllingsmak. Vi lå på stranda fra elleve-tolv tiden til klokka seks på kvelden. Vi bestemte oss for å være så lenge slik at vi kunne se solnedgangen i havet. Men på grunn av noen skyer fikk vi ikke sett det skikkelig, dessverre. Men vi hadde en veldig fin dag på stranden likevell. Den ene gasseren mistet forresten gifteringen sin i sanden, og etter en til to timer med leting fant heldigvis Alexsander ringen hans. Gasseren ble så glad at han hoppet på han og ga han den bamseklemmen. Stakkars, han var vel redd for at kona skulle gå ifra han.. ;-)

Da vi kom tilbake på kvelden begynte vi å lage middag. Vi lagde grillspyd som bedstod av oksekjøtt, paprika, løk og pølser med ris og peanøtter som tilbehør. Kjempe godt! Veldig koselig å lage mat på en liten bålgrill.

Mandagens jobboppgave på formiddagen var å skrelle løk. Ja, du leste riktig. Å jeg som trodde at jeg skulle undervise sju timer i engelsk? Men det var jo helt greit for meg, selv om oppgaven ikke akkurat var så veldig gøy, så går det greit når man er to og kan snakke. Akkurat i det vi fikk pause begynte det et skikkelig drittvær med øspøs og tordenvær. Et ypperlig tidspunkt til å kunne skrive litt om hva som har skjedd i det siste.

Etter pausen ble jeg med å snekret hønsekasser. Så mye saging og hamring har jeg ikke gjort siden jeg var liten og snekret full skogen med trehytter. Kan ikke akkurat skryte på meg at den erfaringen har gjort meg til noen god snekrer, derfor følte jeg meg ganske dom i starten, men etter litt fikk jeg dreisen på saga. Etter snekringen sådde jeg litt før dagens arbeid var ferdig.

Resten av uken aner jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg tørr ikke helt å stole på kontaktpersonen vår, fordi han er en skikkelig tullekopp. Først skulle vi møte opp klokka fire lørdagsmorgen, så skulle vi undervise engelsk i sju timer hver dag, men neida. Må nok bare bli vant til å ta ting på sparke og være innstilt på at planene fort kan endres. :-)
                                                         Mange rare skapninger her nede
                                                                     Ut mot havet!

                                                          Det siste glimt før det ble kveld
                                                           Mange forskjellige dyr i hagen


3 kommentarer:

  1. Hei Lisabeth:) Veldig aritg å lese på bloggen din! Kjenner jeg savner Madagaskar litt da! Efa mahay teny malagasy ve ianareo? Mbola tamana any ve? Det ser ut som dere koser dere ihvertfall:) Håper dere har det bra og at dere får det veldig bra framover også! Du får hilse Desire, Rene, Daniel og Lala hvis du møter de! Veloma sy Mandramphiona

    SvarSlett
  2. hei Lillebeth, savner deg veldig og venter spent på neste blogg, her er det julesnø og dompapper og litt julebakst. smulteringene er iboks,lenge siden du var assistenten min til den jobben,Koselig å tenke tilbake på...Ha det fortsatt bra,KLEM fra bestemor

    SvarSlett
  3. Hei Petter. Tusen takk for det, koselig å høre. Skjønner godt at du savner Madagaskar, selv om jeg for tiden savner Norge. Hehe, Tsy efa mahay miteny malagasy aho, fa kelikely. :-)
    Vi har det veldig bra her, selv om det til tider er litt vanskelig å være så langt hjemmefra, men det vet du sikkert alt om. Håper du har det bra i Norge, og at du får ei fin jul. Det skal jeg gjøre vettu. Regner med at jeg skal hilse tilbake. :-)
    Veloma sy mandramphiona!

    Hei Gloria. Takk for kommentaren. Hvordan går det? :-)

    Hei bestemor! Jeg savner deg veldig mye også. Koselig å høre at du er i gang med julebaksten, det får meg til å mimre tilbake til gode gamle dager. Gleder meg til neste år, for da skal jeg være med å bake sammen med deg igjen.
    Det høres ut som dere har ei fin førjulstid, noe jeg savner veldig. Klem fra meg! <3

    SvarSlett