Mahajanga, 35-40+

Før vi dro til Mahajanga opplevde jeg flere ting på Tombotsoa som jeg ble mektig imponert over, noe jeg bare må nevne. Ikke nok med stå-på viljen de har, men til og med en elev her som er blind, satte fra seg ''blindestokken'' tok tak i høygaffelen og klatret opp i siloen og lempte ut grovfôr. Jeg har nesten ikke ord!

Jobbingen på fredagsformiddag begynte med møkking i fjøset. Da vi nesten var ferdige ble vi ropt inn for at vi skulle komme inn i fjøset. Her var det ei ku som nettopp hadde kalvet, men etterbyrden hadde ikke kommet ut. Så her måtte vi skylle den ut. Det var egentlig litt ekkelt, men det var jo nødvendig. Den stakkars kua fikk virkelig gjennomgå denne dagen. Hun hadde også en stor byll på låret som skulle stikkes hull på. Jeg trekte meg godt tilbake og dro te-shorten opp over øynene. Plutselig hørte jeg det bare rant fult av gørr på gulvet, akkurat som om noen hadde kastet ut ti liter vann på gulvet. Da jeg hørte dette sprang jeg ut for å trekke frisk luft, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde, for ikke lenge etterpå kom det en gassisk jente løpende ut og brekte seg på grunn av den forferdelige dampen av den grønne gugga som kua hadde bært lenge på. Æsj!

Så var det å gjøre seg klar til turen. På grunn av at det ikke hadde regnet det siste døgnet var det ikke vann i dusjen, så jeg måtte ut med en femten-liters bøtte og fylle den opp med vann. Deretter var det å gå i dusjen med en kopp og ''dusje'' seg. Så var det tid for å pakke ferdig til den lange reisen nordover. Klokka ett dro vi fra Tombotsoa og til hovedstaden. Her overnattet vi til tidlig lørdagsmorgen. På fredagskvelden satt jeg ute en liten halvtime i shorts, noe jeg aldri igjen skal gjøre etter det har blitt mørkt. Jeg har sinnsykt mange myggstikk som går meg på nærvene. De klør og klør og klør og klør. Det ser nesten ut som jeg har blitt skutt meg hagle på leggene. Man lærer av sine feil!

Klokka ringte klokka tre lørdagsnatta, og jeg var utrolig trøtt. Så var det å labbe seg opp av sengen å gjøre seg klar for den uendelige lange reisen. Da klokka nærmet seg fire gikk vi ut for å vente på sjåføren vår. Etter femten minutter begynte jeg å tenke på om han faktisk i det heletatt mente at han kom klokka fire eller om det var bare tull (han er en skikkelig tullekopp), så jeg bestemte meg for å ringe han. Da jeg ringte han fikk jeg vite at han ikke kom før klokka fem. Så da var det bare å sitte og vente på at han skulle komme. Klokka fem kom han, og vi reiste fra hovedstaden. Bilturen var utrolig lang, varm og intim. Vi var fem stykker i en fulltrappa bil, hvor jeg mesteparten av turen satt i midten. Rundt 600km skulle vi svelge denne dagen på de utrolige dårlige veiene. Oppå fjell, ned i daler, rundt fjell, i kriker og kroker, her og der. Det var heldigvis en god del å se på langs veien, så tiden gikk ikke så alt for sakte. Vi hadde jo også en del stopper, hvor vi blant annet plukket med oss mango og spiste dem som om det skulle være sjokolade. Det er utrolig mange mangotrær langs veien. Etter totalt tolv timer på veien var vi endelig fremme i Mahajanga. Etter den lange turen var vi veldig sultne, så vi dro ut og spiste sammen med connect-gutta Alexsander og Ole, og ettåringen Anne som jobber her. Vi satte oss ned på brygga hvor vi grillet kylling, fisk og okse-kjøtt. Kjempe godt, og ikke minst koselig. Da vi kom hjem igjen var klokka nesten tolv, og jeg var helt kake etter den utrolige lange dagen på hjul. Rart hvor sliten man blir av å reise eller å sitte på rumpa?

Søndagen var det tid for strandliv. Emma, Alexsander, de to gassiske sjåførene og jeg var det som dro av sted til den uendelige lange hvite sandstranden. Det var veldig behagelig å ligge på stranda fordi det blåste litt, så de nesten førti gradene tok ikke livet av oss. Vi kjøpte oss lunch her hvor jeg kjøpte meg fisk med ris. Fisken her nede er veldig god, nesten litt kyllingsmak. Vi lå på stranda fra elleve-tolv tiden til klokka seks på kvelden. Vi bestemte oss for å være så lenge slik at vi kunne se solnedgangen i havet. Men på grunn av noen skyer fikk vi ikke sett det skikkelig, dessverre. Men vi hadde en veldig fin dag på stranden likevell. Den ene gasseren mistet forresten gifteringen sin i sanden, og etter en til to timer med leting fant heldigvis Alexsander ringen hans. Gasseren ble så glad at han hoppet på han og ga han den bamseklemmen. Stakkars, han var vel redd for at kona skulle gå ifra han.. ;-)

Da vi kom tilbake på kvelden begynte vi å lage middag. Vi lagde grillspyd som bedstod av oksekjøtt, paprika, løk og pølser med ris og peanøtter som tilbehør. Kjempe godt! Veldig koselig å lage mat på en liten bålgrill.

Mandagens jobboppgave på formiddagen var å skrelle løk. Ja, du leste riktig. Å jeg som trodde at jeg skulle undervise sju timer i engelsk? Men det var jo helt greit for meg, selv om oppgaven ikke akkurat var så veldig gøy, så går det greit når man er to og kan snakke. Akkurat i det vi fikk pause begynte det et skikkelig drittvær med øspøs og tordenvær. Et ypperlig tidspunkt til å kunne skrive litt om hva som har skjedd i det siste.

Etter pausen ble jeg med å snekret hønsekasser. Så mye saging og hamring har jeg ikke gjort siden jeg var liten og snekret full skogen med trehytter. Kan ikke akkurat skryte på meg at den erfaringen har gjort meg til noen god snekrer, derfor følte jeg meg ganske dom i starten, men etter litt fikk jeg dreisen på saga. Etter snekringen sådde jeg litt før dagens arbeid var ferdig.

Resten av uken aner jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg tørr ikke helt å stole på kontaktpersonen vår, fordi han er en skikkelig tullekopp. Først skulle vi møte opp klokka fire lørdagsmorgen, så skulle vi undervise engelsk i sju timer hver dag, men neida. Må nok bare bli vant til å ta ting på sparke og være innstilt på at planene fort kan endres. :-)

                                                         Mange rare skapninger her nede

                                                                     Ut mot havet!

                                                          Det siste glimt før det ble kveld

                                                           Mange forskjellige dyr i hagen

Oppdatering

Søndagsmorgen var det tid for kirketid sammen med elevene på Tombotsoa. Denne gangen hadde jeg heldigvis en kjole å hoppe i, nemlig den nye ''matros'' kjolen min. Denne kirketuren var jeg forberedt på at det kom til å ta tid, derfor tok jeg med meg vann, tålmodighet og ting å tenke på. Når man sitter i flere timer å hører på et språk man skjønner svært lite av, så flyr tankene. Så hvorfor ikke dele en tanke som føyk igjennom hodet på meg. Jeg begynte å tenke på hva som virkelig er mitt værste mareritt. Etter mye om og men, kom jeg frem til at det må være viss jeg blir ei flue i mitt neste liv, som setter seg fast i et edderkoppnett. GRØSS! Etter tre timer på rumpa nærmet det seg slutten, og elevene fra Tombotsoa skulle synge. Her fikk Emma og jeg være med å synge for alle i kirken. Ikke at det ble så mye synging fra min sin side, men jeg prøvde meg på de få ordene av sangen som jeg husket. Etter å ha gitt penger til kirken kunne vi endelig dra hjem igjen. Nå var vi utrolige sultne, så vi laget middag med en gang. Det samme som forige gang vi laget middag, nemlig ris med grønnsaker.

Etter middagen dro vi ut sammen med noen av elevene. Vi gikk en lang tur ute på bygda hvor vi snakket og hadde det gøy. Det var en koselig tur der vi fikk se mye av landskapet. Vi passerte også en stall hvor det var fem hester som ble sluppet ut i det vi passerte. De løp og lekte seg. Dette synet fikk meg til å savne hestene mine. Etter å ha ruslet langt og lenge måtte vi snu før regnværet skylte oss ned. Vi sprang mye av veien hjem igjen, og akkurat i det vi kom under fjøstaket begynte det bokstaveligtalt å plaskregne. Sykt hvor mye regn det faktisk kommer på en gang. De siste dagene har det forresten regnet veldig mye, men det skal man være glad for fordi det har vært veldig tørt, og bøndene har mistet mye av risåkrene sine på grunn av det. Det negative med regnet er at det er mindre aktiviteter ute. Mer tid til mer usæriøs grubling.

Klokka sju på mandagen var det endelig tid for det jeg har ventet på, nemlig å hoppe i fjøsdressen. Det var veldig godt å begynne å jobbe med dyr igjen. Først ble Emma og jeg fordelt på hver vår gruppe, hvor gruppen min startet med fôringen. Nok en dag hvor jeg fikk se hvordan ting gjøres uten maskiner og andre hjelpemidler. Her ble kun en trillebår brukt hvor vi skulle fôre alle kyra. Mange kuer skulle mettes, det vil si det ble en god del turer med trillebår. Da vi var ferdige med fôringen startet vi med å skrape møkk. Etter to-tre timer med møkkaskraping ble Emma og jeg dratt med for å finne halm. Klokka elleve satte vi oss i lastebilen sammen med en gasser, og kjørte av sted. Etter å ha humpet på veien i tre kvartet kom vi frem. Her var halmen veldig våt og dårlig så vi tok ikke med oss så masse her, derfor ble ikke lasteplanet fult. På grunn av dette måtte vi kjøre videre å lete etter halm. Det er noe det finnes svært lite av her nede, så vi bruke lang tid på å lete. Vi kjørte lenge, parkerte, gikk langt og spurte mange mennesker. Til slutt etter mye leting fant vi endelig en bonde som kunne selge oss litt halm. Her fikk jeg igjen se hvordan ting gjøres uten andre hjelpemidler enn seg selv og et tau. Vi fikk et tau hver, hvor vi la halmen oppå, og strammet tauet godt i rundt, og slengte den på ryggen. Da vi endelig var ferdig med å fylle opp lastebilen, var sjåføren svart borte. Etter at Emma og jeg hadde ventet på sjåføren i rundt en time, begynte jeg å bli gal av alle fluene. Jeg så at takluken på lastebilen var åpen, så jeg klatrer opp og åpnet takluken helt opp. Jeg klatret ned, og klarte akkurat å presse meg igjennom. Hadde det vært kaldt i luften, hadde jeg nok ikke klart det på grunn av stive brystvorter. Så jeg takker for varmen som er her nede, slik at jeg klarte å smette meg igjennom (bare en beskrivelse på hvor trangt det virkelig var). Etter en evighet kom endelig sjåføren, og vi kunne dra hjem igjen. Før vi dro fikk vi høre at vi skulle komme tilbake rundt ett-to tiden, men da vi kom tilbake var klokka blitt halv seks. Etter en utrolig lang dag var vi veldig slitne og ikke minst sultne, for vi hadde nesten ikke med oss mat. Da vi kom tilbake kastet jeg i meg mat, og dro ut igjen. Nå måtte vi dra inn til byen for å ta ut penger slik at vi kunne betale alle regningene våre. På grunn av at det var så sent og at vi var slitne bestemte vi oss for å ta bussen. Da vi ankom byen var det allerede mørkt. Etter å ha vært å gjort opp for oss på forskjellige steder sprang vi til butikken, hvor vi rakk det akkurat før den stengte. Vi snappet med oss litt mat og sprang ut igjen. Da vi kom til busstoppen var det ingen busser der. Vi ventet en stund, men ingen buss kom, derfor tok vi en tuck-tuck helt til Tombotsoa. Ei mil på en liten moped-taxi. Annerledes men koselig.

På tirsdagen hoppet jeg i fjøsdressen igjen. Etter å ha møkket møkk i ett par timer holdt jeg på å koke over, så jeg stakk inn for å skifte. Etter møkkingen skulle vi ut å ''klippe'' plenen. Mens noen hadde en liten håndljå, brukte jeg kun hendene. Jeg har aldri klippet plenen for hånd før. Veldig rart, og ikke minst kjedelig, men kjedelige ting må også gjøres. Klokka tolv fikk vi pause, og da var det å kaste i seg mat, så hoppet jeg på sykkelen og dro inn til byen for å betale lærerinnen vår. Da jeg kom tilbake startet arbeidet igjen. Nå var det fôring som skulle gjøres. Jeg hoppet i siloen og lempet ut ensilage med hendene, mens to andre lempet det i trillebår og trillet frem og tilbake. Etter en timestid kom det et utrolig regnvær. Vi sprang inn på låven, hvor vi her hadde høykrig mens vi ventet på oppholdsværet. Da regnet sluttet gjorde vi ferdig arbeidet, og vi gikk inn for å ha litt teori. Det var litt morsomt, for jeg skjønte litt av hva læreren snakket om. Da klokka passerte seks var vi ferdige med dagens arbeid. Etter en lang dag med mye arbeid var jeg veldig skitten og ekkel, men det fristet lite å gå i den iskalde dusjen når jeg selv var iskald, så jeg dro ut å tok en løpetur på banen. Etter å ha blitt varm var det å løpe inn og hoppe i den kalde dusjen, som ikke ble fult så kald likevell. På kvelden gjorde jeg litt gassisk, før det ble å hoppe i bingen.

Etter å ha prøvd ut jobbingen her nede, så begynner jeg virkelig å tenke på hvorfor vi nordmenn stresser hele tiden? Her nede har de nesten ingen hjelpemidler, men likevell tar de seg god tid, er sosiale og har det gøy mens de jobber. Bøndene hjemme i Norge derimot, har robotfjøs, en haug med masse hjelpemidler, og likevell er de utrolig stresset. Man skulle jo tru at det var stikk motsatt. Gasserne er veldig sterke, flinke og ikke minst effektive. Jeg liker bøndene på Madagaskar. De er sosiale, har god tid og så lenge jobben blir gjort i løpe av dagen, så er det jo ikke noe å stresse over. Det viktigste her er godt selskap, og det er jeg helt enig i. Ikke noe er bedre enn å være sosial under jobbingen. Koselig!

Jøss, nå er det faktisk bare en måned til jul. Jeg har ikke gledet meg så mye til jul siden jeg var liten! :-D

I dag var det nok en dag med møkking og ''plenklipping'' for hånd. Litt kjedelig arbeid, men med godt selskap går tiden fort, og plutselig var klokkka elleve og det var tid for pause.

I pausen ble jeg med guttaboys for å spille fotball (ja mamma, jeg passet på kneet! :-) ). Å spille fotball sammen med afrikanske gutter er noe annet enn å spille for Søya (ikke frekt ment). Jeg har ikke følt meg så dom siden jeg fikk motorstopp på City Syd og måtte skubbe den lille svarte blekkboksen i tights og høyhelte i 20 minus. Men siden ingenting er rart eller domt her på Madagaskar så er det ikke noe å bry seg om. Selv et løpende høygravid troll hadde nok ikke vært rart på fotballbanen, med andre ord, bare snille og positive mennesker. Jeg stor trives på Tombotsoa. Det er alltid noe som skjer med både mennesker og dyr noe som jeg er veldig glad for siden jeg er en rastløs person.

I kveld har vi blitt bedt på middag sammen med lærerne på Tombotsoa, og fire andre nordmenn som kom for et par dager siden. Det skal bli godt å få i seg litt skikkelig mat kjenner jeg. Havregryn, ris, grønnsaker, kavring, frukt, kaffe og vann, joda det funker det også. Alt går jo i en god gris! ;-)

På fredagsettermiddag reiser vi til Tana hvor vi skal være til tidlig lørdagsmorgen. Da går turen videre helt til Mahajanga. 16 timer med bil er noe jeg ikke ser så veldig frem til, men forhåpentligvis så ser vi en del av hva Madagaskar har, fra veien av. Vi skal være i Mahajanga en uke hvor vi skal lære barn engelsk. Sju timer fra mandag til fredag. Det blir nok litt av en opplevelse og ikke minst en utfordring. Håper å få tid til litt strandliv, siden vi skal på nord-vest kysten. Mahajanga er kjent for å være en veldig varm plass, med 40 pluss og oppover. Det skal bli godt å komme seg til et varmere sted, for som jeg nevnte tidligere har det vært veldig regnfult og ''kaldt'' her i det siste. (Beklager for alle skrivefeilene)

Ha ei fin førjulstid hjemme i Norge, så snakkes vi når jeg ankommer varmere strøk! :-)

                                                     

 

                                                                 Litt av fjøset (løsdrift)

                                                               Uendelige lange risåkrer

                                          Veldig skeptisk på å kjøre over denne brua med lastebil

                                                       Et lite barn med et alt for stort ansvar

                                                                    ''Å, se en hviting!!!''

                                                                På leting etter halm

Lastebilen fullasset med halm

Amish?

Da har jeg tatt turen inn til byen for å oppsøke nettet. Nå blir det litt oppdatering om hva som har skjedd de siste dagene, og ikke minst tilbringe litt tid på skype hvor jeg håper å få snakke med familien??

På onsdagen var det tid for å pakke på nytt, og forlate nok en plass her på Madagaskar. Vi pakket, gjorde vårt ''siste'' på dataen, spiste opp brødet som hushjelpen hadde laget og ikke minst sagt ha det bra til våre nye venner. På ettermiddagen ble vi kjørt ut til vårt nye hjemsted, landbruksskolen Tombotsoa. Da vi ankom fikk vi tildelt hvert vårt rom hvor vi deler bad. Etter å ha hilst på noen av elevene, pakket ut og pustet ut litt, satte jeg meg ned i sengen. Mange tanker svirret rundt i hodet på meg da. Hva er det jeg egentlig holder på med? Nå kunne jeg ha vært hjemme og gått på ski, mens i stede sitter jeg alene på et internatrom på andre siden av jordkloden fra Norge!!. Men det er jo dette jeg har lengtet så kjært etter, og virkelig sett frem til. Jeg var så så klart klar over at det ikke bare kom til å være fryd og gammen. Men men.. For å gjøre meg selv en kjempe tjeneste så ser jeg aldri opp i taket, for der befinner det seg kjempe edderkopper! De er sinnsykt store! Det ble en tidlig kveld, selv om det var vanskelig å få sove med tanke på hva som befinner seg i taket. Men med min trofaste sykkel (som har vært flink til å holde på lufta i det siste), ved siden av meg sovnet jeg om sider.

Torsdagen våknet jeg i fire tiden, da det allerede var noen av elevene som var oppe og spilte spill og jobbet på tunet. Jeg presset igjen øynene for jeg hadde ett par timer igjen å sove på. Da klokka ringte litt over seks sto jeg opp og spiste frokost, som bestod av ''grove'' rundstykker som vi fikk fra noen nordmenn før vi dro til Tombotsoa. Så ventet dagens jobb. I dag skulle vi vanne plantene rundt om kring på gården. Vi fikk hver vår 10liters vannkanne og satte i gang. Etter tre timer med kilometer på kilometer og litersvis med vann fikk vi en ny oppgave. Her skulle vi samle jord oppi små poser, som de senere skal plante i. Jeg hadde også med meg en liten skrivebok under jobbingen, så jeg kunne skrive ned alle de nye gassiske ordene som jeg lærte. Lærer iallfall mange nye landbruksord. Da bjella ringte litt over tolv, var det tid for lunch. Jeg var veldig spent på hvordan måltidet ble. Vi fikk tildelt hver vår tallerken, skje og kopp. Lunchen bestod så klart av ris og noe alla ''fårikål'' bare at det var oksekjøtt. Etter måltidet ble Emma og jeg enige om at vi heretter skal kjøpe mat, og lage selv. Det var godt, ikke noe med det, men jeg tror ikke magene våre er helt inn i den gassiske kulturen enda. Så for å være på den sikre siden så dro vi ut på markedet og kjøpte oss mat.

Fra klokka to til fem hadde vi gassisk. Disse timene gikk bedre enn hva dem gjorde på mandagen, heldigvis! Men jeg kjente det ganske godt i hodet etter tre timer med gassisk og ikke minst en hel dag ute med kun gassisk som kommunikasjon. Lærerinnen tok forresten med seg kjolen som hennes venninne hadde sydd til meg. Så her får dere se hvordan den ble. Dette var jo bare en test, så kjolen er helt enkel og grei.

Torsdagskvelden gikk jeg ut på løpebanen som skolen har for å lufte meg litt. Det var utrolig digg å være ute uten at noen andre i hele verden skulle i det hele tatt bry seg! For en ubeskrivelig følelse! FRIHEET! Jeg la meg på fotballbanen og tittet opp på himmelen. Tordenværet i det fjerne, ukjente stjerner og den ''oppned'' nesten fulle månen har aldri før vært vakrere! Med andre ord, en veldig fin dag.

Natt til fredag kom det alle bøndene har ventet lenge på, nemlig regnet. Det øste ned i bøtter og spann. Da var det veldig koselig å ligge i sengen, tørr og varm.

På morningen startet dagens jobb, hvor vi skulle lage en hekk. Først ''pløyde'' vi for hånd med spade. Deretter klipte vi grener fra hekken som stod ved siden av og satte grenene nedi den nypløyde jorda. Får nesten litt amish følelse av å være her, noe jeg synes er ganske koselig. Da vi var ferdige med hekken syntes jeg det ble et bra sluttresultat. Det var verdt svetten, blemmene i hendene og ikke minst en del hyling etter å ha sett en haug med store(!!) edderkopper i trærne. Etter jobbingen skulle vi ha våre tre siste timer med gassisk. Vi skulle egentlig ha en uke til, men siden vi allerede har startet med jobbingen skal vi bare gjøre gassiske oppgaver neste uke. Jeg må si det har gått fort med fem uker gassisk. Har lært veldig mye på kort tid, så nå er det bare få det inn i hodet og praktisere det. Etter timen lagde vi oss middag. Det jeg ikke har nevnt tidligere er at Emma og jeg fikk tildelt en gass på rommet hvor vi kan lage oss mat. Så i dag lagde vi vår første middag på gassen. Får litt friluftsliv følelse.

På kvelden var vi med på kor, hvor de gassiske elevene øvde seg på en julesang som de skal synge til jul. Det var i grunn ganske koselig å sitte å høre på. Kjenner det er godt å komme seg ut blant ungdommer hvor vi får praktisere språket, og ikke minst være sosiale med mennesker på vår egen alder.

Så langt i dag har det ikke skjedd så veldig mye. Været var veldig fint på morningen, så vi spaserte til byen hvor vi nå sitter på nettet. Nå har ettermiddags været begynt, så da blir det vel regn resten av dagen? Siden vi først er i byen blir det vel å kjøpe seg en middag før vi vender snuten hjem. :-)

Nå er det forresten bare en måned og en dag til mine kjære fra Norge kommer! Ååh, jeg gleder meg!! :-D

                                                                       Jobbing pågår

                                                        Litt av utearealet på Tombotsoa

                                                     De sterke gutta pløyer siste stykket

                                                     Her er dagens jobbresultat av hekken vår

                                                          Emma setter ned de siste grenene

                                                  Lager middag (med gode og varme klær!!)

                                                        Ris og grønnsaker (Vary misy ànana)

Eventyret starter

I går hadde vi vår første arbeidsdag på landbruksskolen Tombotsoa. Kvart over sju syklet vi av sted og ut mot det som nå skal bli vår nye hverdag. Vi hilste på rektoren hvor vi hadde en liten samtale, og etter bare noen minutter snakk på rektorskontor ble vi kastet ut i arbeid. Vi fikk hver vår spade hvor vi gikk sammen med en liten gruppe andre studenter fra skolen, og ut mot åkeren. Da vi kom frem stod det to kuer med henger og kusk på åkeren klar til bruk. Dagens oppgave var å spa gjødsel oppi hengeren, så å kjøre den 50 meter og spa den ut igjen. Dette gjorde vi x-antall ganger, og etter et par tre timer med arbeid og utveksling av noen gassiske, franske, engelske og norske ord var vi ferdige med første økt. Siden vi skulle ha gassisk etter lunch, syklet vi tilbake til byen hvor vi gikk rett til time. Både Emma og jeg var slitne etter å ha syklet to mil turretur og ha vært ute i varmen og gjort fysisk arbeid, noe som vi ikke er så vant med for tiden. Dette påvirket da den gassiske timen. Uff, av og til skjønner jeg ikke hvor lærerinnen får all den positive energien ifra, men det er godt at hun tar det med et smil selv om studentene er slappe som noen våte svamper. Det positive for lærerinnens skyld, var at jeg plutselig så en stor edderkopp kravle på veggen ved siden av meg. Jeg hylte til og sprang ut. Da måtte lærerinnen gjøre akkurat som min bestefar gjør før jeg går ned i stallen. Nemlig frem med kosten. Da de ropte meg inn igjen var det en stor og flat edderkopp som lå på gulvet. ÆSJ! Men uansett: Maty ny hala (død er edderkoppen). Etter den evige lange timen dro vi ut og spiste sammen med noen andre nordmenn, deretter ble det tidlig kveld. Det tar på å arbeide som de gjorde i gamle dager. Ha det bra teknologi, hallo menneskelig arbeidskraft. :-)

I dag da jeg våknet var jeg skikkelig støl i ryggen etter gårsdagens arbeid, noe jeg tar positivt. Vi begynte dagen med en time teori, og etter timen skulle lærerinnen vår ta oss med til to steder. Vår først stopp var på et barnehjem. Her fikk vi hilse på noen av de foreldreløse barna, hvor vi lekte og delte noen gassiske ord. Det var moro å være barn å leke litt igjen. Etter barnehjemmet skulle vi dra til den blinde skolen som de har i byen. Dette kjente jeg at jeg grudde meg litt til, fordi jeg ikke visste helt hva som ventet meg. Da vi kom frem snakket vi litt med rektoren, deretter visste sekretæren oss rundt om på skolen. Den første klassen vi besøkte var de yngste blinde barna som er rundt 5-6 år. Dette inntrykket satte virkelig spor. Helt ærlig syntes jeg det var vanskelig å se dette. De hadde det veldig bra, ikke noe med det, men å se så små barn som er blinde gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Det var også en god del albinoer der. Men jeg ble glad av å se hvor mye de lærte og hvor flinke de var på skolen. Tross situasjonen så var disse barna/ungdommene utrolig positive og livsglade. Når jeg ser og opplever slike ting så tenker jeg, hva er det jeg egentlig klager på? Nok en opplevelse som satte spor og tanker i sving.

Da vi kom tilbake ventet vår siste gassiske middag med hushjelpen, for i morgen skal vi flytte til Tombotsoa hvor vi skal tilbringe nesten alle dagene frem til jul. Det var veldig trist å ta farvell med hushjelpen, for hun har virkelig varmet våre hjerter. Dette har egentlig vært en litt vemodig dag, for flere av nordmennene som har bodd her i det siste, har dratt videre og hjem til Norge. Det er egentlig litt vanskelig å sette følelsene på de stedene de hører hjemme fordi det er så mange følelser ute og flyr. Hjemlengsel, kultursjokk, nye og gode venner man sier ha det til, inntrykk som setter spor, osv. Men dette er vel noe som kommer til å komme og gå det neste halvåret, så jeg får vel bare gå på autopilot noen ganger.

Foresten, da jeg gikk en tur i gatene på søndagskvelden så jeg en juleplakat som hang over en butikk. Kan ikke akkurat si at jeg fikk julestemning. Jeg er spent på å se om jeg i det hele tatt kommer til å få det i år? Men jeg gleder meg til å få besøk. Hurra! :-D

Kneet har også blitt mye bedre, så det var nok bare litt mørbanket etter landingen. Og takk for det!!

Nå vet jeg ikke hvordan internett forbindelsene på Tombotsoa er, men vi skal uansett bo på internatet noe som betyr at det kommer til å skje noe hele tiden. Derfor blir det vel ikke så mye blogging og tid på dataen fremover? Men jeg har heller ikke reist ned hit for å så sitte foran dataen. Nå gleder jeg meg sykt til å komme meg ut ifra den norske standaren og ut til den gassiske. Har på følelsen at det er nå eventyret begynner.. :-)

Kos dere hjemme i Norge! <3

Kultursjokk?

Hurra! Gratulerer med farsdagen!! :-)

De siste dagene har vært litt vanskelige, om jeg skal være helt ærlig. Jeg tror jeg har fått mitt første skikkelige kultursjokk? På fredagen var jeg ute alene på en lang spasertur. I løpet av turen møtte jeg mange mennesker, blant annet mange mannfolk som prøvde og stoppe meg. Når man er alene skal man helst bare gå videre uten å svare dem, for å unngå en samtale siden man ikke vet hvilken type person man møter på. På tur hjem møtte jeg på en mann som overhodet ikke aksepterte at jeg ikke svarte han på spørsmålene han stilte. For det første så skjønte jeg ingenting, og for det andre så var det skummelt siden jeg var alene. Da jeg bare gikk videre og overså han ble han så irritert at han kasta en stein på meg. Heldigvis for meg så traff han meg ikke skikkelig, men det var uansett veldig ubehagelig! Jeg synes det er vanskelig å få så mye oppmerksomhet hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange ganger mannfolka har grabbet tak i meg, og tatt et skikkelig tak i rumpa på meg? Det er ikke alltid like lett å holde knyttneven tilbake, men det beste er vel å puste inn og gå videre?

Det er en ting jeg lurer på, og det er hvordan skal jeg reagere på alle tiggerne? På lørdagen hadde jeg en opplevelse jeg syntes var vanskelig å takle. Da jeg gikk ute på gaten kom det en dame bort til meg hvor hun tigget og ba alt hun klarte. Jeg prøvde bare å gå videre, men hun nektet å gi seg. Hun hang på meg som en klegg. Da jeg stoppet opp, ba hun så kjært om jeg kunne gi henne klær, mat eller penger. Når man er i den situasjonen så er det veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre. Jeg har egentlig bare lyst til å sette meg ned og gråte. Alt virker så håpløst.... Viss jeg fortsetter videre får jeg så dårlig samvittighet fordi jeg føler meg så grådig, men viss jeg gir f.esk. penger kommer ALLE stormende bort. Jeg kan jo ikke bare gi til en eller, det er jo iallfall urettferdig. Uff, nei dette er skikkelig vanskelig.. Hjelp! Jeg er så langt hjemmefra!!

Som den store klabben jeg er så har jeg så klart vært uheldig. Da jeg skulle stå litt på hendene, noe som jeg gjør ganske ofte, gikk det plutselig ikke helt som planlagt. Farten ble litt for stor i det jeg skulle satse, og jeg gikk i rundt og landa på kneet, hvor det fikk en liten vridning. Nå håper jeg for all del at det bare er forslått og at jeg ikke har revet opp skaden jeg hadde før operasjonen..

Det har ikke bare vært negativt eller da. Lørdagsmorgen hadde jeg tennistime, noe som var veldig gøy. Jeg har også fått prøvd ut nye ting, som det å gå på en gassisk do hvor det bare er å sette seg ned å håpe på å treffe. På grunn av lukt og en haug med edderkopper så går det fort og gæli. Jeg har også fått prøvd å ''kjøre'' en pousse pousse. Det var kult å få prøvd det. Herlighet for en kondis disse karene har!!

Beklager, dette ble et negativt innlegg.. Men man må ha nedturer for deretter å ha oppturer. :-) .. Dessuten er det vel sunt å få det ut?

Jeg blir iallfall godt kjent med meg selv nå når jeg må stå på helt egne ben så langt hjemmefra. Det er mange ganger jeg blir overrasket av meg selv, hvordan jeg reagerer på ting. Dette kan nok bli et spennende år hvor jeg virkelig får blitt kjent med meg selv.

Sarotra!!! = vanskelig

Det ble dessverre ingen sykkeltur på oss i går, på grunn av at våre gassiske guider ikke hadde tid likevel. Derfor startet vi dagen med å være skikkelig late. Vi dro sammen med noen gassere og en annen norsk jente bort til hotellet for å sole oss. Senere på dagen gikk oss en tur, så vi pakket sekken med vann og kamera og dro av sted. Da vi hadde kommet oss ut på landeveien kom det plutselig en funksjonshemmet gutt løpende bort til meg og tok meg i hånda. Han var så søt! Det var gøy å snakke med han. Emma tok et bilde av oss, som vi skulle sende på e-post til dem.

Etter en times tid skiltes vi, hvor Emma og jeg gikk hver for oss. Jeg endte opp i en fjellside hvor jeg traff på mange gassiske gjetere. En av dem ropte meg ned, og jeg tenkte, ja hvorfor ikke bare slå av en prat for gassisken sin skyld. Det ble mye tegnespråk, fliring og pinlig stillhet, men noen gassiske ord klarte jeg å spytte ut. Etter litt kom jeg inn i en skog, hvor jeg møtte min største fiende, nemlig edderkoppen. Ååh, de er så store og stygge!! Og jeg som synes edderkoppene hjemme er store.. Hah! Skal love dere at det ble fart på meg da. GRØSS! Etter å ha ruslet alene møtte jeg Emma igjen. Vi dro hjemover og bort til butikken, hvor Emma skulle kjøpe inn dagens middag. Etter mye om og men bestemte hun seg for kyllingen, noe jeg er glad for. Du verden det er mye rart kjøtt i kjøttdisken. Jeg aner ikke hva det er, men det ligger nå et kjøttstykke på disken der med et par store svarte øyne. Herlig!?

I dag startet ikke gassisk timen før klokka to, så vi hadde nok av tid til å gjøre hva vi ville. Jeg hadde akkurat begynt på frokosten da hushjelpen kom. I dag kjente jeg det var skikkelig ubehagelig å sitte der og spise frokost mens hushjelpen føyk rundt og gjorde alt. Jeg bestemte meg for å fortelle henne at jeg syntes det var ubehagelig og at jeg følte med ekkel, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde. Hun fortalte meg det at jeg ikke skulle tenke på det i det heletatt. Hadde ikke vi hyret henne inn, hadde hun ikke hatt noe jobb og heller ingen penger. Hun var veldig takknemlig for at hun fikk jobbe her. Så fra nå av skal jeg fortelle folk hvordan jeg føler det, så slipper jeg kanskje å sitte og kjenne på ubehaget? Som alle de andre gangene, lagde hun også i dag en nydelig middag. Koteletter med erter og ris. Og ikke nok med det, som dessert fikk vi hjemmelaget eplekake! Ååh, det var så godt! Jeg kommer til å spise meg trillende rund på denne. Nam!

Da gassisk timen startet var jeg ikke så veldig motivert. Stakkars kvinnemenneske. Men jeg skal si dere det at maken til positive mennesker skal man lete lenge etter. Både hushjelpen og lærerinnen er utrolig koselige og positive. Men det sier vel seg selv, siden det er kvinnfolk jeg snakker om! ;-)

På grunn av min «høye» motivasjon spurte jeg lærerinnen om jeg/vi var de dårligste elevene hun noen gang hadde hatt. Hun svarte med å le høyt og lenge, noe som jeg tolket som sikkert dere tolker også. Det måtte jeg bare le av, for jeg var veldig forberedt på svaret. Uff, jaja. Det er ikke lett å ha et lite kjøtthode. Alle kan ikke være smarte og ha et hode som støvsuger inn alt som blir sagt. Lenge leve de.. de.. de som har et like stort/lite kjøtthode som meg! ;-)

I kveld skal jeg faktisk sette meg ned med gassisken, om jeg så må krabbe meg bort til skrivepulten. Nå må jeg skjerpe meg! .. Nandeha nakasary ary niresaka tamin'ny olona malagasy niandry omby aho omaly... Vær så snill å si at dere skjønner min frustrasjon.. --> På forhånd takk! :-D

Avslappende dager

I dette øyeblikk sitter jeg og spiser nybakt brød med jordbærsyltetøy og hjemmelaget peanøttsmør med god og varm kaffe til, hvor jeg tenker tilbake på hva jeg har gjort de siste dagene. Det første jeg kan nevne er at det har vært utrolig varmt de siste dagene. Rundt 30 hver dag. Og hjemme er det..? Hihi! ;-)

Jeg kan begynne med fredagskvelden som var en veldig vellykket kveld. Først gikk Emma og jeg ut sammen med tre andre nordmenn og spiste. En nydelig middag med typisk norsk prat. Etter den herlige middagen gikk vi til den gode lokale restauranten som ligger like ved. Her var det utrolig bra liv med levende gassisk musikk og dans. Veldig moro. Pluss at vi ble kjent med to andre nordmenn som nettopp hadde ankommet Madagaskar.

På lørdagen hadde jeg bestilt meg tennistime, bare for å prøve noe nytt og for å ha noe annet å gjøre enn å sitte på sykkelsetet eller pugge gassisk. Det var veldig gøy, og ikke minst utrolig varmt. Skal også ha tennistime neste lørdag. Etter tennistimen måtte vi bare ta en sykkeltur hvor vi dro utenfor byen og så på nye områder. Da vi kom tilbake var det volleyballkamp. Her var det nordmenn, gassere og amerikanere som spilte sammen, veldig gøy tross varmen. På kvelden dro vi ut og spiste. Kjøpte min første pizza her på Madagaskar. Det var utrolig digg!

Søndagen var dømt til å bli en lat dag. Etter en travel uke med mye sprell var det godt å slappe av litt. I 11-12 tiden dro vi sammen med en annen norsk jente, bort til et hotell som ligger like ved. Her er det ingenting som heter for tabu, så her kunne vi ligge i bikini og sole oss. Det var godt å få litt farge på resten av kroppen også.

På mandagen startet vi dagen med tre timer gassisk (jeg kjenner jeg gleder meg til å bli ferdig med språkkurset, men det er jo nødvendig for det vi skal gjøre videre). Etter timen stakk jeg på en sykkeltur utenfor byen. Det er ganske godt å bare sykle rundt og se på alt det rare jeg ikke får sett hjemme i Norge. Som f.eks. på dette bilde, hvor de tar klesvasken i elva. Dette er ikke akkurat det jeg ser når jeg sykler forbi sagelva på Nordvik?

I dag hadde vi fire timer gassisk. Først en time teori så tre timer på markedet. Dagens mål var å finne stoff for å så lage seg en kjole. Dette tipset fikk jeg fra fjorårets Green Network elev, Miriam. Tusen takk for den flotte ideen! Etter mye om og men bestemte jeg meg bare for å kjøpe litt stoff for å lage en prøvekjole for å se hvordan det blir. Etter det kan jeg heller kjøpe litt finere stoff å lage en bedre julekjole. Da jeg hadde kjøpt stoffet dro jeg og lærerinnen bort til en syer for å designe kjolen. Hun tegnet et forslag og jeg sa meg fornøyd med en gang (jeg stoler på dem som kan det, for jeg har ikke peiling). Etter en haug med forskjellige mål kunne jeg endelig ta bussen hjem igjen. Jeg var veldig spent, for nå skulle jeg ta min første busstur alene. Men det gikk veldig fint og jeg hoppa faktisk av på rett plass. Da jeg kom tilbake ventet det meg en nydelig gassisk middag, som vår kjære hushjelp hadde laget (her er et bilde av henne, som min bestemor ønsket å se. Navnet hennes utales "Lii"). I dag fikk vi fisk, og nå spiste jeg det, for dette så MYE bedre ut enn den forrige fiskemiddagen. Det var utrolig godt og det smakte nesten som kylling. Det er litt moro når man begynner å lære seg språket og at man kan finne ord/navn som man kan sammenligne det med for å huske det bedre, som f.eks med fisk. Her fikk jeg en utrolig bra assosiasjon, fordi fisk på gassisk er: Trondro, og siden min far heter Trond og er veldig glad i å være på sjøen (ute og ro) så er det veldig lett å huske på det. Hihi! :-) .. Ja dette er kanskje usaklig, men det funker!

I morgen har vi fri, så da skal vi på nok en sykkeltur for å se mer på hva Madagaskar har å by på. Vi skal dra samme gjeng som sist, opp til en foss eller noe? Så det gleder jeg meg til. Så i neste innlegg får dere høre mer om turen. :-)

Kakkelakker, rotter og vulkan

Først vil jeg bare takke for alle de fine kommentarene jeg får fra dere. Veldig koselig å få tilbakemeldinger! :-D

På mandagen flyttet vi til et nytt hus og en ny leilighet. Dette på grunn av at kjøkkenet i den forige var overfylt av kakkelakker og en stor, fet og søt? rotte som satt og knaska på mine wasa-knekkebrød. Lite koselig å ha disse dyrene på kjøkkenet. Det første jeg så når jeg skrudde på lyset på kjøkkenet var fult av svarte prikker som strømmet inn i kroker og kriker. Det var som jeg kunne høre dem rope:  «Hjeeelp! Nå kommer huldra! Redd dere selv!» Og om de faktisk tenkte dette, så tenkte de rett. Redd de som reddes kan, for dem som kom under min kjøkkenklut, tresleiv eller hva det nå enn var jeg hadde i hånda, var det ikke mye og samle på. ÆSJ! Nok om det. Iallfall har vi nå fått en nydelig leilighet i 3. etasje. Jeg er veldig glad vi flytta, for denne leiligheten er mye koseligere. Det er som å være i et gammelt hus i Norge, nesten på kanten til å være litt romlemantisk! ;-)

Tirsdagen hadde vi tre timer gassisk. Først så hadde vi teori, og for at elevene skulle få litt frisk pust ble vi tatt med ut på et kjempe stort marked, hvor vi skulle praktisere gassisken sammen med lærerinnen. For å komme oss til markedet måtte vi ta en buss. Dette var min første busstur her på Madagaskar. Veldig, veldig, veldig annerledes enn bussystemet vi har hjemme i Norge. For de som liker å ha det veldig varmt og intimt passer dette ypperlig! ;-)

Da vi kom oss på markedet var det bare å skrive ned alt vi hørte lærerinnen sa, og vi spurte og gravde i alt og ingenting. Utrolig kjekt å kunne lære seg en del praktiske ting, og ikke minst var det gøy å gjøre noe annet enn å sitte på et klasserom og ha teori. Etter to timer på markedet med hodet fult av nye gassiske ord tok vi bussen tilbake, hvor det ventet oss en nydelig gassisk middag som hushjelpen vår hadde laget. Maten her nede er DIGG! Litt senere på kvelden avtalte vi med noen gassiske gutter vi har blitt kjent med, at på onsdagen ville vi ut å oppleve mer. To av dem har foresten gått på Birkeland folkehøyskole, så de er veldig flinke i norsk.

Onsdagsmorgen pakket vi nok en gang sekkene våre med mat, vann og kamera. Denne gangen skulle vi sykle opp til en gammel vulkan som heter for Tritriva. Emma og jeg var veldig spente på om syklene våre holdt, men vi satset på at dette skulle gå bra. Da de tre gassiske guttene kom, begynte vi å sykle. Dette var en lang sykkeltur, men med godt selskap og mye å se på så går det ganske fort. Etter x-antall timer på sykkelsetet kom vi oss endelig på toppen av den gamle vulkanen. Da vi hadde gått ned til bunnen, og ned til vannkanten tok vi oss en velfortjent matpause. Det kjente vi var på tide, for etter så mange timer på syklene uten mat begynte vi å bli skikkelige slappe. Da jeg hadde fått i meg litt energi ble jeg skikkelig gira på å ta meg et bad. De gassiske var ikke så gira, de mente det var alt for kaldt. Da jeg kjente på vannet skjønte jeg fort at varmt i mine øyne, er ganske kaldt i gassiske øyne. Så Emma og jeg rev av oss mesteparten av klærne og hoppet uti. Det var en nydelig temperatur! Dette var min første svømmetur her på Madagaskar. Etter å ha vært her en måned så var det på tide. Etter en stund kom de to andre gasserne uti også, mens den siste ble på land og tok bilder.

På tur hjem igjen begynte det vanlige ettermiddagsværet å komme sigende. Tordenværet og regnet var på vei. Litt regn hadde vi, men det var bare godt i denne varmen. Da vi kom hjem igjen, og akkurat hadde slengt igjen døra begynte det å plaskregne og brake løs med tordenvær. Skal si vi hadde flaks. Og ikke nok med det, for etter å ha vært på sykkelen i 6 timer så skjedde det INGENTING med den. Hurra! Jeg kan ikke tro det! Kanskje værgudene og sykkelgudene er den samme? ;-)

På kvelden dro vi ut og spiste middag sammen, for å toppe det hele med en fantastisk dag. Nydelig middag!

I dag sto vi klare utpå trappa for å ha gassisk klokka åtte, men ingen lærer kom. Da vi ringte henne fikk vi høre at vi ikke hadde time før klokka to. Ups! Da hadde vi jo mange timer på oss på å finne på noe lurt, så vi tok på oss joggeskoene og dro en tur ut. Da vi hadde gått en stund møtte vi fire gassiske barn på alderen 5-9 år, som fulgte etter oss. De var helt ville, og de ble med oss helt på toppen av fjellet. På tur ned igjen sang vi en gassisk barnesang sammen. Det var koselig. Utrolig hvor mye man kan lære av et barn.

Da vi kom hjem ventet det oss nok en nydelig gassisk middag. Hushjelpen vår er utrolig flink til å lage mat! Etter middagen lagde vi peanøttsmør sammen med henne, mens ''grovbrødet'' sto inne i ovnen. Klokka to gikk vi til time. Etter en time med gassisk fikk vi et par minutter pause før neste time begynte. Da vi lå ute på plenen og solte oss og nøt pausen, så vi plutselig to skilpadder som paret på plenen. Det er kanskje teit, men jeg skal si dere det at det er lenge siden jeg har hatt et så kraftig latterkrampe anfall. Tror dette er noe av det rareste jeg har sett. Og skilpadder som skal være så trege av seg? Hmm, jeg vet nå ikke jeg.. ;-)
Etter timen spiste vi nybakt brød med hjemmelaget peanøttsmør og syltetøy. Mmh --> DIGG! (Beklager for at dette ble et veldig langt innlegg..)

                                             
                                                     Noen bilder fra turen til Tritriva

                                                  Siste stopp før oppoverbakkene begynte

                                                       Første pause langt oppå fjellet

                                                                 Porten til det mystiske

                                                                        Nydelig!

                                                                         Matpause

                                                              Den gale gjengen er samlet

                                                              Utrolig godt og varmt vann!

                                                                            Kult

                                                      Volum i håret? ... Eller kanskje ikke

                                                                      Hællæ, dude!

                                                                     En utrolig fin plass

                                                       På tur hjem etter en fin opplevelse