Hunting high and low

Jaja, idag har jeg nok en gang tatt turen til en sykkelmekaniker. Ja, hjulet mitt var flatt da jeg skulle ut å sykle her på morningen. De må begynne å lure på om jeg er på flørter'n eller noe? ;-)

Etter sykkelturen tok jeg meg en dusj, og da jeg var ferdig med å fikse meg åpna jeg vinduet på rommet mitt. Idet jeg åpna det ser jeg noe svart i øyenkroken som faller pladask på gulvet. ÆÆH, edderkopp tenkte jeg med en gang og hoppet bort til veggen (for dere som kjenner meg så hyler jeg bra høyt når jeg har edderkopp i nærheten, så Emma kom løpende på rommet mitt). Men heldigvis for meg, så var det ikke det. Det var en liten gekko. Nå ble utfordingen å fange den lille krabaten. Jeg tok fatt i kameraet og Emma krabbet vilt på gulvet. For et sirkus! Skal love dere at disse er ikke lett å fange. Oppover veggene, i kroker og kriker, under senga og ja, overalt! De er noen små kjappe krabater. Yes! Jeg har den, hørte jeg fra Emma, men bare et par sekunder etterpå løp den videre, fordi den slapp halen sin. Nå hadde jeg to «levende» krabater på rommet mitt. En haleløs gekko som løp veggemellom og en hale som lå og rullet på gulvet! Æsj, ekkelt! Til slutt klarte Emma å fange den. Nå håper jeg den holder seg ute. Hva annet skal den slippe neste gang siden den er haleløs nå? ;-)

I dag hadde vi to timer gassisk. Leksene til idag var at vi skulle presentere oss selv. Fytti, så vanskelig, men også veldig morsomt når vi fikk det til. Senere i timen skulle vi stille hverandre spørsmål og svare på de. Plutselig satt vi og hadde en samtale, på gassisk! Utrolig! Det var skikkelig kult. Men vi har en laang vei før vi kan språket. Så mye enklere det hadde vært om alle i hele verden hadde snakket norsk, eller Surnadalsk. Da hadde jeg ikke trengt å si «E stjønna'kje ka dåkkår talla om!» .. Hihi! :-)

En annen hverdag.

Nå som det er jakttid, jakter dere der hjemme på elg, hjort og rådyr, mens jeg jakter på sykkelmekanikere og gekkoer. Og mens dyrene som blir jaktet på prøver å kammuflere seg i skogen, prøver jeg å kammuflere meg i folkemengden. Nå skjønner jeg hvordan det er å være en brun hjort i snøen...

Mens dere der hjemme skifter til vinterdekk, kjøper varmere klær og fyrer i ovnen, driver jeg å pusler med mine ting. For tiden føler jeg meg veldig, hva skal jeg si.. Ubetydelig? Ikke direkte i negativ forstand, men mine dager her nede er så uvirkelige fra det jeg er vant med. Nå begynner jeg å skjønne hva fattigdom er. Det er umulig å ignorere den, fordi den er overalt! Jeg føler meg bokstavelig talt som ei dritt kjerring når jeg går ute i gatene! Bare jeg går to meter utenfor porten møter jeg tiggere, selgere og ekle mannfolk. Har jeg en dårlig dag kan jeg bare glemme å gå ut blant folk. Det høres kanskje rart ut, men det tar en del energi å møte disse menneskene. Det er så rart. Veldig rart! Her går jeg, utrolig heldig, jeg har både penger til mat, husly og alt annet jeg ellers trenger pluss mye mer, mens akkurat nå sitter det to tiggere rett utenfor porten, våte og kalde i regnet.. Av og til tenker jeg at det hadde vært veldig kjekt å være mørk, bare være akkurat som de andre i folkemengden her nede. Det er ikke alltid like lett å smile og si nei-takk. Av og til har jeg bare lyst til å rope: LA MEG VÆRE I FRED! Hva kan en liten hvit jente fra Norge gjøre når hun blir omringet av tiggere, selgere og mannfolk som vet hva de har lyst på...? Men for all del, ikke misforstå meg. Jeg er utroolig heldig!! Det er bare litt vanskelig å skjønne det, til tider..

Regn, regn, regn... Da blir det vel å sitte inne resten av kvelden og pugge gassisk. Hampianatra teny anglisy any amin'ny Faritra Atsimo aho rehefa vita ny fianarako teny gasy! Og det ser jeg virkelig frem til! :-D