8.10.10
Da har jeg endelig fått meg et nytt sim-kort, og mitt nye nr er: 00260340503499. Tror jeg?
I dag sto vi opp klokka 06:15. Vi skulle møte kontakt-personen vår klokka 07:00, men som dere vet, African time. Vi ventet og ventet. Halv åtte-kvart på åtte kom han endelig og vi kjørte avsted. Jeg vet ikke hvor langt det var i km vi skulle kjøre, men tror ikke det var mer enn 40-60 km? Likevell brukte vi 1 ½ time dit. Det er jo flere biler i Tana enn hva det er plass til å kjøre på. Trafikkreglene her er elendige. Eller, jeg tror ikke de har trafikkregler? Hvis jeg kommer til å dø her, så er det garantert på grunn av en bilulykke eller noe i den dur. Hjelpes meg! Litt action i hverdagen må det jo være.
Da vi endelig kom frem til Sabotsy Nanehana, møtte vi Connect-folka. Vi skulle ha undervisning sammen. Her lærte vi om hvordan bussystemet fungerer, om penger, venne-forhold, om hva som er tabu og litt slike relevante ting som er kjekt å vite. Sabotsy Nanehan ligger litt utenfor byen? så det var stille og rolig iforhold til der Emma og jeg bor. Etter undervisningen, og før vi ble hentet av kontakt-personen vår, hjelpte vi en Gasser med å bære vann. Som takk fikk vi ett gåseegg. Det er det ikke hver dag man får som takk for hjelpen.
Foresten. I dag fikk vi fisk og ris til middag. Her skal dere få se ett bilde av fisken. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke smakte på dette.. Ja, jeg er pingle! Her er et veldig delikat bilde av middagen. Fiskehoder.. Mmm!
Vi kom tilbake til plassen vi bor på i 18-19 tiden. (Jeg har vel kanskje ikke forklart hvor vi bor enda? Akkurat nå holder vi til i hovedstaden, Antananarivo. Her skal vi være frem til onsdagen, hvor vi da skal videre til Antsirabe.) Da vi kom tilbake bestemte vi oss for å gå ut for å spise. Det hadde allerede blitt mørkt, og vi fikk anbefalt å ikke gå ut etter klokka 21:00, så vi hadde ett par timer på oss. Da vi gikk nedover de mørke gatene var det mange gamle og unge menn som satt på fortauene og plystret og snakket til oss. Uff, det var skikkelig ubehagelig! Vi gikk fort inn til nærmeste resturant, men vi dro fort ut derifra igjen for der var det heller ikke noe særlig. Da vi kom ut igjen, gikk vi direkte til nærmeste resturanten vi så. Der bestemte vi oss for å sette oss ned, for vi ville ikke gå en meter lengre. Vi bestilte oss mat. Emma bestilte seg kylling med ris og grønnsaker mens jeg bestilte meg noe rart. Ris-suppe med pølse. Hmm, veldig spesielt. Det var helt greit, helt til jeg begynte å tenke på de pølsene som hang på gatene som var dekt med fluer. Da ble jeg forsynt. Det vil si at det var en god del mat igjen. Kelneren kom bort og spurte om jeg ikke likte maten. Emma avbrøt fort og sa: «Nei nei, hun spiser bare veldig sakte!» Haha! Jeg fikk dårlig samvittighet. Men æsj, gjort er gjort. For å lette på samvittigheten kjøpte vi oss en kopp Malagasy-te. Den var smakfull og god. Utrolig billig her nede er det også! Vi gav dem litt tips, smilte og takket for oss.
Vi grudde oss en del til å gå ut igjen. Men vi måtte jo bare gjøre det før det ble skumlere å gå i gatene. Her finnes det ikke noe som heter gatelys, iallefall ikke i de gatene vi så langt har gått i, så mørkt er det. Vi bestemte oss for å snakke hele tiden, le og gå fort rett hjem. Det første som møtte oss var gamle menn på fortauene som snakket til oss, men vi bare fortsatte. Pulsen var som du kan tenke deg, høy. Men det ekkleste av alt var da det kom en bil som stoppet oss. Da ropte Emma på norsk: «Vi vil ikke ligge med dere!!!» Da måtte jeg bare le, selv om det var utrolig skummelt! Hehe, de skjønte vel ingentingen. Heldigvis så kjørte de videre da vi gikk forbi dem. Endelig kom vi frem. Noe så herlig! Aldrii mer. Iallefall ikke de nærmeste dagene.
Da vi kom inn på rommet logget jeg meg inn på skype. Fikk snakket med mor og far, og Anders. Det var koselig! Så da er det vel bare å legge seg, for å være opplagt til en ny dag med nye opplevelser. I morgen skal vi i dyrepark. Det gleder jeg meg veldig til! Jeg skal få lagt ut flere bilder av hvordan det ser ut her, så dere kan få se.
Prekast!
ÅÅÅÅÅÅ du e heldi som får vær dær, kos dåkker, men vær førsekti!! Her e det førræssn snart vinter, iallefall føltes det sånn i mårrest, kun 3,3 grader ute, brrrr æ e ikkje skapt førr dettan, æ vil te ett varmar land:)
SvarSlettSå klart skal jeg være forsiktig. Jeg må jo overleve for å sanke biller til deg, vettuh! ;-)
SvarSlettJeg kommer til å savne vinteren. Men den får jeg ta igjen neste år. Kos deg videre Ulf, og blir det for ille, kan du jo komme på besøk i jula?