Søndagslivet på Madagaskar

OBS: Nytt nr: +261344607534. Det andre var feil!!

I dag måtte vi opp klokka 07.00. Åsså på en søndag da dere. Vi fikk beskjed i går kveld, fra den tidligere Miss Madagaskar at vi skulle i kirken. Det var jo greit nok det, men opp såå tidlig for å gå i kirken. Da vi kom ut på plassen møtte det oss ett smil. Det er nemlig ikke lov å gå i bukse og lignende i kirken. Jeg hadde på meg en tights og en lang topp, men det var ikke bra nok. Så da ble jeg drasset med inn hvor jeg fikk et svart skjørt. Da vi kom til kirken skjønte jeg straks hvorfor de begynte så tidlig. Allerede klokka 8 – halv 9 var det jo utrolig varmt ute. Vi satt ute under et tak som skånte oss for sola. Minuttene gikk og timene gikk. Herrlighet, hvor lenge skulle dette vare da? For det første så skjønte jeg ikke et kvekk av det dem sa, og for det andre så holdt jeg på å smelte bort. Jeg satt foresten sammen med en dame som er døv. Som om det ikke var vanskelig nok å prøve og forstå språket så måtte jeg prøve meg på tegnespråk! Men tru det eller ei, det var mye lettere å kommunisere med tegnespråk enn det å prøve seg på gassisk. Tegnespråk er jo genialt! Det er heller ikke lov å klappe i kirken, så i stedet for å klappe så løfter vi hånda i været og vifter med håndleddet. Ser utrolig rart ut, men nok et innblikk på en ny kultur. Etter nesten 4 timer uten vann, og med tre-smak i rumpa var det endelig ferdig. Nå ventet det oss en middag med de andre som var i kirken. I dag var det nemlig litt spesielt. Det er 25 år siden den blinde og døve kirken ble opprettet. Så da slo de på stortromma og hadde fire retters middag. Etter totalt 7 timer med kirketing kom vi endelig hjem igjen. Nå er vi bra slitne. Så resten av dagen skal vi bare være late og bruke søndagen for det den er laget til. Det blir vel en tur ut på byen i kveld for å kjøpe oss middag tenker jeg.