Min lange reise til det ukjente

5.-6. oktober 2010

Da alarmen ringte 09:00 tirsdagsmorgen vrengte magen seg skikkelig. Hjelpes meg. Nå hadde jeg bare noen få timer igjen hjemme. Mamma og jeg skulle kjøre hjemmefra i to tiden oppover til Værnes. Det var en skikkelig rar følelse å si hade til mamma på flyplassen. Jeg tror det var først da det gikk litt opp for meg at nå var det lenge til neste gang jeg kom hjem igjen. Hele helgen har bare vært rar. Har dratt rundt og sagt hade til venner og familie, pakket og ordna men har bare hatt en følelse at jeg pakket for ett par uker. Men neida, jeg skal jo faktisk være borte i 7 mnd!

Da jeg annkom Gardermoen tirsdagskveld møtte jeg Emma. Vi tok bussen til hotellet som vi skulle ligge på. Klokka var rundt 21-22:00 så det var ikke mange timer med søvn vi kunne få, siden vi måtte stå opp klåkkå 3. Det var vanskelig å få til å sove. Vi lå egentlig bare i sengen og skravlet og så på tv. Sovnet vel i 12-1 tiden, så det ble lite søvn. Men hva skal vel en sprek ungdom med søvn? Neida.. Så våknet vi klåkkå 03:00. Da var vi bra trøtte, men vi var så spente at det var ikke så vanskelig å våkne egentlig. Vi ordna oss, skjekka oss ut fra hotellet og tok første bussen bort til Gardermoen som gikk litt over 04. Det var ikke så mange mennesker som var på flyplassen så tidlig, så det var jo ganske godt egentlig. Fikk litt tid til å sulle rundt og kjøpe seg en god frokost. Flyet til Paris gikk 06:30. Da jeg hadde kommet meg på flyet kjente jeg at jeg begynte å bli litt nervøs. Mange rare tanker og følelser.

Vi landet i Paris rundt 09, og deretter var det å finne frem til den rette gate'en som skulle føre oss til Madagaskar. Fytti, her var det virkelig mange mennesker. Flyplassen i Paris må jeg si var veldig svær. Kan ikke sammenlignes med lille Værnes akkurat. Glad jeg ikke reiste alene. Etter en god del venting kom vi oss endelig inn på det siste flyet som skulle føre oss til det ukjente. Herrligheten! For ett fly! Det var stooort. Ganske kult å ta et så stort fly. Deilig at det er litt plass og litt luksus når man skal sitte på et fly i 11 timer. Tro det eller ei, men jeg syntes disse timene gikk veldig fort. Vi hadde en liten TV-skjerm hvor vi kunne se film, høre musikk osv, så det var veldig kjekt. Gjennom hele flyturen satt jeg og leste. Faktisk, jeg som hater å lese. Jeg kjøpte meg boken om Regine Stokke's kamp mot kreften. Jeg har ikke ord. Vet ikke helt hva jeg skal si. Er veldig glad jeg leste den. Utrolig rørende. Jeg må særiøst slutte å klage. Fikk en annen tankegang etter å ha lest denne boken.

Da vi landet på Madagaskar klåkka 22:00 møtte det oss en varm luft. Herlig! Så varmt så sent på kvelden. Tror nok jeg skal klare å venne meg til dette. Hehe! Da vi kom inn på flyplassen var det en uendelig laang kø, og vi måtte fylle ut slike rare skjemaer, to ganger faktisk. Skjønte ingenting av det, men etter hvert kom vi oss faktisk til ende og fikk plukket opp bagasjen vår. Da vi gikk til utgangen sto det en mann der med et skilt hvor det stod: GAVREL EMMA, SVINVIK LISABETH. Veldig kjekt. Han tok bagasjen vår, og vi gikk til bilen. Først da jeg satte meg i bilen skjønte jeg hva jeg har begitt meg utpå. Herrligheten! Gale kjærring! Hva er det jeg driver med? .. 

Det tok ikke mange minuttene med kjøring før jeg så første hund som lå død på veien. Jeg kjente det stakk inni meg da. Off, dette blir nok vanskelig å bli vant til. Jeg som er så glad i dyr. Kan vel også ærlig innrømme at jeg følte meg ikke heelt trygg da jeg satt på i bilen. En litt «gammel» bil, med dårlige lys, kjører mitt på veien og klin inntil bilen foran. Må le litt også. Kan bare glemme trafikkreglene vi har i Norge iallefall. Etter en liten halvtime med kjøring kom vi frem til endestasjonen for dagen. Her booket vi oss inn. Nå er vi skikkelig slitne og trøtte etter en utroolig lang dag i lufta og på hjul. Er veldig spent på hva som venter meg i morgen. Hjelp.. God natt! : )

OBS: Jeg tenkte jo selvfølgelig ikke på at Telenor ikke funket på Madagaskar. Hallo'o! Skulle vel ha tenkt tanken. Typisk norsk, tenke at alt er tilrettelangt for seg. Men for dere som venter på et livstegn fra meg. Jeg har for øyeblikket ikke noe mobil, så dette blir stedet hvor jeg gir livstegn fra meg. I morgen skal jeg ut å skaffe meg ett nytt sim-kort. Veloma!

7.10.10

Våknet ganske tidlig idag. Gassisk tid ligger en time før norsk tid. Fytti, så trøtt jeg var. Startet dagen med å ta min første dusj her i Madagaskar. Det var godt å få spylt seg etter en laang tur. Møtte foresten min første Gassiske edderkopp. For dere som kjenner meg vet dere at jeg HATER edderkopper. Uff, bare de holder seg på avtand så skal vel dette gå bra. Den var heldigvis ikke så stor heller. Standaren så langt er helt Ok. Skal ikke klage, dessuten så skal jeg slutte å klage også. Men det tar vel litt tid før jeg venner meg av meg den norske standaren. Hallo Afrika, hade Norge!

Frokosten var også litt spesiell, eller ikke spesiell. Uvant! Fikk noe som lignet på veldig luftige hveteboller, med eggerøre, jordbærsyltetøy, tomat, agurk og ost. Som drikke fikk vi kaffe og vann. Om dette blir en vanlig frokost under hele oppholdet, så kommer jeg virkelig til å savne grovtbrød og melk. Meen, vanesak!
Etter frokosten hadde vi et informasjonsmøte med kontaktpersonen vår. Vi har et spennende halvår imøte. Fram til onsdagen skal vi ha noen små kurs, og dra rundt på sightseeing rundt om i Antananarivo (Tana). Vi skal vist til en dyrepark på lørdagen. Det blir kult. Temperaturen her er DIGG! Og varmere skal det bli. Nice! Nå skal vi spise lunch, så skal vi ut å skaffe oss sim-kort. Jeg har det iallefall veldig bra her nede. Kos dere hjemme i Norge. Vi snakkes! :-)

Etter hvert kommer det også bilder. Må bare ta noen først.