Siste dag i Tana

12.10.10

I dag hadde vi siste introduksjonstime på Sabotsy Nanehana. Vi lærte blant annet at, flere steder på kysten har de ikke do, så der går de på strendene å gjør sitt æren. Og de bruker bare skje når de spiser, de bruker hånden som kniv og gaffel. De liker også å spise beina. Hva skal hundene få da? :-) .. Bussystemet her er også veldig spesielt. De har minibusser som er trappa med seter. De trapper inn så mange mennesker de bare klarer å få med seg. Ofte blir bussene stoppet av politiet for at de skal skjekke at de ikke har flere folk enn hva de har lov til, men så lenge bussjåførene legger litt penger inn i kortet de viser til politiet, så er det visst helt greit. Regler? Hva er vel det?

Vi kom tilbake til der vi bor ganske tidlig i dag. Så da dro Emma og jeg ned i byen for å gå på markedene. Det var stappa med alt mulig, og ikke minst stappa med mennesker. Det strømmer folk bort til oss hele tiden, hvor de prøver å selge ting til oss. Jeg kjøpte meg et kart over Madagaskar. Det kan jo være ganske kjekt å ha nå som vi skal begynne å reise litt rundt. Etter en del timer på markede gikk vi opp igjen. Det var veldig varmt å gå marked midt på dagen. Da vi kom opp igjen begynte jeg å vaske klær. For hånd. Nå skal jeg iallefall aldri klage på at det er et ork å sette på klesmaskinen og henge opp klærne. Jeg syntes det var ganske koselig å vaske klærne for hånd, men det spørs om jeg sier det samme om 7 måneder? Bare etter første vask har noen av klærna blitt litt større.

På kvelden tok vi en taxi ned til byen sammen med ettåringen Ester og to andre, for der var det en jazzfestival av noe rart? Madajazzcar. Det var ganske koselig å sette seg ned her og oppleve noe annet en det strøket vi bor i. Det var en god del europeere der, sikkert en god del franskmenn.

Da vi ventet på taxi på tur opp igjen kom det en eldre dame med barn på magen for å tigge penger. Tiggingen her nede finnes det MYE av. Dessverre kan vi ikke gi til alle, og av forskjellige grunner får vi heller ikke gi. Jeg føler meg veldig grådig når jeg bare overser dem. Det er vanskelig å overse de søte små barna som kommer for å tigge. Uff..

13.10.10

I dag skal vi reise fra Tana og til Antsirabe. Det blir godt å komme seg ut fra byen og den værste slummen. Jeg skal aldri i hele mitt liv bo i by. Bare etter en uke har jeg fått nok av by-livet. Klaus!

Vi skal foresten være i Antsirabe i 5 uker på språk-kurs. Det blir kjekt å lære seg en del av språket, for jeg skjønner veldig lite her nede. 

Da skal vi pakke og ordne oss for ett par-tre timer med kjøring. Ha det bra Antananarivo!!