Da jeg våknet i dag følte jeg meg bedre, så det er jo bra. Nå som jeg har hatt «tid» til å tenke kjenner jeg at hjemlengselen begynner å komme sigende. Av og til lurer jeg på hva jeg i det hele tatt gjør her nede. Men det er vel slike tanker som kommer og går. Det blir vel bedre etter hvert når jeg får flere ting å gjøre enn å ligge i senga å gruble.
På formiddagen tok Emma og jeg oss en sykkeltur rundt om her i Antsirabe. Det var koselig å bare se på menneskene, landskapet og alle markedene. Lørdager er jo markedenes dag. Det er ganske morro å se utrykkene til de som hilser på oss på fransk, når vi svarer på gassisk. Men når de babler videre på gassisk så svarer jeg bare, kelikely malagasy og sykler videre. Emma og jeg bestemte oss for å sykle hver vår veg for å prøve ut ting på egenhånd. I dag bestemte jeg meg for å kjøpe maniok (en rot som er ganske lik en potet) på markede. Jeg hadde med meg 5000 ariary. Da jeg kom til den boden som hadde maniok var det vanskelig å forklare hvor mye maniok jeg skulle ha. Så jeg bare viste frem de 5000 ariaryene og prøvde å forklare at jeg skulle ha maniok for alle pengene. Gutten smilte, tok imot pengene og gikk inn i boden. Etter en stund kom han ut med en stor søppelsekk og begynte å lesse på med maniok i sekken. Oida.. Dette blir nok veldig mye, så jeg prøvde å forklare at jeg ikke skulle ha for 5000 ariary likevell. Så da ble vi enige om at en kilo var nok. Hehe, øvelse gjør mester.
Da jeg kom tilbake tenkte jeg å prøve meg på den brasilianske «retten». Jeg kokte opp manioken (det tok sin tid, for de er bokstaveligtalt steinharde!) så etter over en time i kjelen kjølte jeg dem ned, hakket dem opp i terninger og friterte dem i olje. Men så kjøkkendreven som jeg er, så klarte jeg å glemme tiden, helt til jeg kjente en forferdelig røyklukt. Da jeg annkom kjøkkenet i full fart var det svart røyk som kom ut ifra kjelen. Jeg kastet meg over kjelen med en tue og løp ut. Måtte bare le av det, og prøve på nytt. Man lærer jo av sine feil, så runde nummer to ble mye bedre. Så nå har vi litt lørdagssnacks. Mmh!
Jeg har foresten funnet ut at vi har husdyr, på kjøkkenet. Kakkelakker. Herlig! Men så lenge det ikke er edderkopper, så er jeg utrolig fornøyd, selv om vi har noen av dem også, men de er så små at det går greit. Faktisk!
Da jeg kom tilbake tenkte jeg å prøve meg på den brasilianske «retten». Jeg kokte opp manioken (det tok sin tid, for de er bokstaveligtalt steinharde!) så etter over en time i kjelen kjølte jeg dem ned, hakket dem opp i terninger og friterte dem i olje. Men så kjøkkendreven som jeg er, så klarte jeg å glemme tiden, helt til jeg kjente en forferdelig røyklukt. Da jeg annkom kjøkkenet i full fart var det svart røyk som kom ut ifra kjelen. Jeg kastet meg over kjelen med en tue og løp ut. Måtte bare le av det, og prøve på nytt. Man lærer jo av sine feil, så runde nummer to ble mye bedre. Så nå har vi litt lørdagssnacks. Mmh!
Jeg har foresten funnet ut at vi har husdyr, på kjøkkenet. Kakkelakker. Herlig! Men så lenge det ikke er edderkopper, så er jeg utrolig fornøyd, selv om vi har noen av dem også, men de er så små at det går greit. Faktisk!
Nå skal Emma og jeg ut en tur for å se på livet. Ha en fin lørdagskveld! :-)
:-)
Sluttresultatet
HAHA!! Jeg leeer og ser for meg et veldig morsomt bilde av deg når han kommer med søppelsekken! :D
SvarSlettdid you like it! I dont !lol!enjoy!
SvarSlettMariann: Hehe, ja jeg måtte bare le av meg selv også der jeg stod.. ;-)
SvarSlettGloria: No, not really, because I think I did something wrong? They are hard like stones. But Emma likes it, so i cooks and she eat. But thanks. Enjoy the norwegian food! :-)
Mampiomehy! :P Mitovy amiko... Nividy mofo ravina, fa mora be ny mofo! :) Azonao ve?
SvarSlettOi! Dette ble nok litt for vanskelig for meg, Helene! Men tusen takk for kommentaren! :-D
SvarSlett