13.10.10
Det var veldig gøy å se Madagaskar fra veien. Selv om jeg satt og var ganske redd hele veien så gikk det greit. Jeg liker IKKE kjøringen her nede. Synes egentlig det er et mirakel at jeg kom meg trygt frem til Antsirabe. Dessverre var det ikke alle som var like heldige. Selv om det ikke var en alvorlig kollisjon så er det aldri kjekt med ulykker. Men siden det gikk så greit som det gjorde så var det egentlig litt kjekt å få oppleve dette også. For det første så strømmet det på med folk, spesielt barn som tittet nysgjerrige på hva som hadde hendt, og for det andre så prøvde folk å tjene penger, også på dette. Det sto en del menn å løftet opp og ned en bom som var på den gamle veien vi måtte kjøre. Her er det ikke noe som skal gjøres gratis.
Det var utrolig godt å annkomme Antsirabe. Bort fra det værste by-livet, eksos og bråk. Noe det ble værre av er myggen. Her ute er det mye frodigere så myggen her er veldig inntens. Klø klø og atter klø.. Tiggingen blir man heller ikke kvitt. Det var det første som møtte meg da jeg gikk ut bil-døra da vi skulle ut å kjøpe litt mat. Aldri har jeg vært så nær fattigdommen, men samtidig så føler jeg det er så fjernt? Kanskje fordi jeg har opplevd så masse den siste uken? Jeg håper egentlig å få føle annerledes på det, hvis ikke så må jeg være veldig kald? Kanskje fordi det er så masse av det, at det på en måte blir en vane? Nei, ikke vet jeg. Vi får se hva som skjer.
Det er foresten veldig fint her vi bor nå. Har fått en egen leilighet. Nå kjenner jeg hvor mye jeg setter pris på kjøleskap, klesskap og et kjøkken! Det er såå godt å ikke bo i en bag. Så mye ryddigere. Og ikke minst det å kunne kjøpe seg litt skikkelig mat så man kan ha i kjøleskapet, og ikke bare ha mat som stopper sulten. Mange tror at man blir så mye slankere når man drar til f.eks Afrika, men der tar mange feil. Selv om det er mye sunn mat her nede, så er det også mye «dritt». Det finnes jo ikke grovbrød eller lignende og syltetøyet har 60% sukker i seg. Ikke at jeg trenger å leve på loff og syltetøy eller da.. Hallo riiiis!
Her er et lite utvalg med bilder som jeg tok på bilturen. + Noen bilder fra vårt nye hjemsted.
Ute arealet
14.10.10
I dag startet vi dagen med en brukbar frokost og en kopp kaffe. Det var digg! Etter frokosten besøkte vi et ungdomssenter i Antsirabe. Her tar de inn blant annet foreldreløse barn fra 5-20 år. Her får de bo, gå på skole og jobbe. Et veldig fint sted. Senere skal Emma og jeg jobbe her, med blant annet jordbruk og lære barna engelsk. Det ser jeg frem til. De hadde faktsik en ku her, NRF, og norske griser. Det var godt å kjenne lukta av landbruk igjen. Hade eksos hallo fjøs! ;-)
Etter besøket bestemte vi oss for å dra på markedet for å kjøpe oss en sykkel hver, så nå slipper vi den skumle trafikken. Nå er vi lykkelige eiere av hver vår gassiske sykkel. Det blir kjekt å kunne dra rundt i Antsirabe og på landet for å se hvordan ting er her. Og kommer det noen ekle griser er det jo bare å sykle fra dem.. ;-) .. Vi måtte jo så klart ut å prøve dem, så vi syklet opp til en fjelltopp. Kjempe fint, fikk se hele Antsirabe fra toppen. Det var utrolig varmt og slitsomt å sykle i 30 grader. Dette var også min første økt etter operasjonen. Det gikk veldig bra, og det er jeg glad for.
Etter besøket bestemte vi oss for å dra på markedet for å kjøpe oss en sykkel hver, så nå slipper vi den skumle trafikken. Nå er vi lykkelige eiere av hver vår gassiske sykkel. Det blir kjekt å kunne dra rundt i Antsirabe og på landet for å se hvordan ting er her. Og kommer det noen ekle griser er det jo bare å sykle fra dem.. ;-) .. Vi måtte jo så klart ut å prøve dem, så vi syklet opp til en fjelltopp. Kjempe fint, fikk se hele Antsirabe fra toppen. Det var utrolig varmt og slitsomt å sykle i 30 grader. Dette var også min første økt etter operasjonen. Det gikk veldig bra, og det er jeg glad for.
Da vi kom tilbake fra sykkelturen hadde vi et lite møte med Malagasy-læreren vår. Nå skal vi være her i Antsirabe til 26. november for å lære gassisk. Dette kan bli en utfording. Etter kurset får vi ikke lengre lov til å snakke hverken norsk eller engelsk, så dette kan bli spennende.
Som en siste kveldstur før middagen gikk vi oss en tur ut i gatene. Da vi hadde gått et lite stykke kom det en haug med småe barn bort til oss. De grabbet hendene våre og vi gikk i lang lang rekke bortover. De var såå søte. Nydelige unger. Det er godt at vi får slike opplevelser også, og at det ikke bare er tigging vi opplever fra de små.
I kveld har vi laget vår aller første middag her på Madagaskar. Det var utrolig digg å lage sin egen middag.
Koselig
ser ut som du har det kjempefint da :)
SvarSlettog flink til å ta bilder er du også!
camilla :)
Jepp, jeg har det kjempe bra her nede.
SvarSlettTusen takk for det!
Hvordan går det i Brasil? :-)
takk det går veldig bra :) jeg bruker det meste av tiden min på å lære språk! det er så sinnsykt irriterende å ikke forstå en sjitt! Du vet nok ka eg snakker om! Håper det går bra med deg og kneet og greier :) - og at dere har vendt dere til kjendistilværelsen!
SvarSlettJag gillar bilden på trädet, den efter "poss-poss-gutta"! :D
SvarSlettHehe, ja jeg skjønner godt hva du snakker om. Men godt å høre at du har det bra!
SvarSlettJepp, det går overraskende bra med kneet! :-D .. Hehe, det er en vanskelig overgang, men håper det går seg til etter hvert. :-)
Tusen takk, Evelina! :-D